At hesten er barfot kan øke prestasjonen, men ikke for alle
Å trene og konkurrere uten sko har blitt stadig mer vanlig i flere disipliner innen hestesport. Sammen med et forskerteam ved Sveriges Lantbruksuniversitet, har professor Anna Jansson fordypet seg i hvordan prestasjonen til travhester ble påvirket av å konkurrere uten sko. I tillegg ble det undersøkt forskjeller i høvene blant hester som kan konkurrere barbeint og de som må skos.
For å måle hovens hardhet brukte forskerteamet blant annet et duromenter.
– Med resultatet i hånden tror vi det er mulig å utvikle en verkøykasse for å kunne identifisere gode og dårlige barfothøver på invidivnivå, sier Anna Jansson, professor i fysiologi ved Sveriges Lantbruksuniversitet.
Ved hjelp av informasjon fra travsportens konkurransedatabase har forskningsprosjektet vist at prestasjonene økte betydelig når hestene konkurrerte barbeint. Samtidig var det også økt risiko for at de galopperte og dermed ble diskvalifisert.
– Mange travhesttrenere opplever at det er bakhøvene som er det svakeste leddet. Derfor fortsatte vi studien ved å identifisere biologiske forskjeller mellom bakhøvene til hester som ofte konkurrerte uten sko og hester som ikke kunne konkurrere uten sko, sier Anna Jansson.
Fysiske forskjeller i høvene
Forskerne kom med flere spennende resultater. De fant noen klare forskjeller i høvene blant hester som kan konkurrere barbeint og de som må skos.
Det handler blant annet om hovens prosess med å produsere keratin, det som gjør hovveggen hard, men også forskjeller i innhold av arginin i hovbitene. Arginin er en viktig aminosyre i keratinet og påvirker dets egenskaper. Analysene viser også at høyt innhold av kobber i biter fra hoven kan være et tegn på at hoven ikke egner seg til å være barbeint.
Selv hovens anatomi er forskjellig. Hovveggene er brattere hos hester som tåler å være barbeint. En annen forskjell er mer bølgete primære lameller hos hestene som må gå med sko.
Om studien
Forskerne begynte med å velge ut to grupper hester. Alle skulle ha gjort minst åtte travløp i løpet av sitt liv. I den ene gruppen skulle hestene bare ha konkurrert barbeint ved sjeldne tilfeller (minst 45 dagers mellomrom). Treneren eller eieren måtte bekrefte at den ikke hadde konkurrert oftere, på grunn av at høvene ikke tålte å løpe uten sko. I den andre gruppen skulle hestene ha konkurrert uten sko på bakhøvene tre ganger i løpet av 30 dager. Hestene måtte ikke ha galoppert eller på en annen måte blitt diskvalifisert i det siste av disse tre travløpene.
Forskerteamet består av:
Anna Jansson, Ellinor Spörndly, Marina Solé Berga, Lena Holm, Sara Ringmark, Gabriella Lindgren och Malin Connysson samt Elin Hernlund.
Du finner studien i sin helhet her:
Forskningsprojekt – Stiftelsen Hästforskning (hastforskning.se)
