Henrik von Eckermann: Man må gi slipp på prestisjen
For verdensmester i sprang Henrik von Eckermann er det viktig å se hver hest som individ, og tilpasse treningen deretter. Dette for at hesten skal ha det så bra som mulig. Her kan du lese refleksjoner han har rundt dette, som kan være verdifullt for flere hesteeiere.
I dag er det en utvalgt gruppe firebeinte stjerner i stallen til Henrik von Eckermann. Etter en lang karriere, som har resultert i at han er på toppen av verdensrankingen, kan von Eckermann velge hvilke hester som passer han best. Slik har det ikke alltid vært.
I årene som berider red han mange forskjellige hester og måtte tilpasse ridningen til hvert individ. Den ene hesten kunne være en stor og sterk hingst, den andre en følsom og elektrisk hoppe. I dag har han det privilegiumet å kunne velge hester som er akkurat som han ønsker, nemlig sensitive hester med høy tenning. Likevel er det viktig å finjustere og tilpasse seg hesten.
– Min stil, måten jeg rir på, har utviklet seg gjennom årene. Hvis jeg ser tilbake ti år, red jeg veldig annerledes enn det jeg gjør i dag. Men jeg har alltid tilpasset meg hestene. Hver hest er et unikt individ. Det tror jeg har vært min styrke. Den røde tråden er der, den er fortsatt tilpasset hvilken hest jeg sitter på.
Starter forsiktig
Den røde tråden for Henrik von Eckermann er at han for eksempel alltid er nøye med oppvarmingen.
– Da er det kun oppvarming. De første 15-20 minuttene krever jeg ingenting av hesten. Skritt, trav og galopp i lett sits for å kun varme opp kroppen og få hesten til å slappe av, forteller von Eckermann.
Både hjemme på stallen og borte prøver Henrik von Eckermann å tilpasse opplegget til hver enkelt hest. Han utdyper:
– Det er ikke alle hester som kommer overens, man må selvfølgelig være veldig forsiktig når det kommer til hingster. Det gjelder også hopper og vallaker, det er ikke alltid de passer sammen. Hestene trenger kontakt med hverandre, men på en trygg måte. Det er ikke bare det at de kan skade seg selv om de står og sparker i boksveggen eller i paddocken, det skaper også unødvendig stress for hesten. Noen hester trives kanskje i en boks midt i stallen, mens en annen trives bedre i hjørnet.
Mange hesteeiere har sett for seg hvordan livene deres med hest skal være. Men det er ikke alltid hesten har samme målbilde som rytteren. Er du en konkurranserytter som ønsker å satse, kreves det en viss type hest. Er du hobbyrytter som foretrekker å ri i skogen, kan det hende en annen hest passer deg bedre.
– Med hestene mine har jeg følelsen av at de virkelig tar initiativ i trening og konkurranse. Det er et driv i dem som for meg føles som om de er motiverte for oppgaven sin. Men det er selvfølgelig hester som du føler at nei, det vil den ikke. Og det må du akseptere, sier von Eckermann og fortsetter:
– Det er kanskje ikke alltid at hesten ikke vil, men at du er på feil nivå. Noen ganger kan det være nok å gå ned i klassene, da får man frem iveren når hesten synes det er lett. Å stille hester i klasser der de ikke hører hjemme skaper ubehag hos hesten. Ikke alle hester er laget for å konkurrere i de høye klassene, eller for å konkurrere i det hele tatt.
Å være en god match er viktig
Det kan også være at en rytter ikke passer til akkurat den hesten.
– Det trenger ikke handle om at den ene rytteren rir bedre enn den andre, men at man ikke fungerer sammen som en ekvipasje. Det er mange eksempler på at veldig gode ryttere har solgt en hest til en mindre erfaren rytter, hvor hesten plutselig har utviklet seg til å bli en veldig god konkurransehest, bare fordi de passer bedre sammen, sier von Eckermann og legger til:
– Jeg synes det er veldig viktig å kunne legge prestisje til side og akseptere at ikke alle hester passer akkurat din måte å ri på, og heller prøve å tenke på hva som er det beste for både hesten og rytteren.
