Hvor er sokken? – Når hunden din har svelget noe den ikke skal

Sokker, truser, tamponger, tråder, kongler, smokker, bein og til og med nåler! Dette er noen eksempler på hva hunder kan finne på å svelge. Hvert år får Agria inn mange skademeldinger som gjelder livreddende behandling og operasjoner for å fjerne gjenstander som har satt seg fast i hundens mage.

Noen hunder, spesielt de unge, liker å smake på og tygge i stykker ting. Enkelte ganger svelger de en potensielt farlig gjenstand, et såkalt fremmedlegeme.

Dersom hunden svelger noe som setter seg fast i mage- eller tarmsystemet, kan det få alvorlige konsekvenser. Skarpe gjenstander kan skade tarmene når de passerer, eller i verste fall lage hull på tarmen.

Andre gjenstander kan blokkere passasjen og føre til at mageinnholdet ikke kan passere og dermed hopes opp på oversiden.

– Tarmen der fremmedlegemet setter seg fast blir ofte påkjent og ikke sjeldent må dette partiet fjernes. I tillegg til skadene på selve tarmen, er infeksjonsfaren stor, sier veterinær Sara Solheim.

Symptomer

I noen tilfeller får hunden raskt tydelige symptomer på at noe er galt. Andre ganger kan det gå lang tid fra fremmedlegemet ble svelget, til eier merker noe. Dette avhenger blant annet av hva slags gjenstand det er, og hvor den sitter fast.

Hunden kan vise ett eller flere av disse symptomene:

• Brekninger
• Kaster opp (ofte kort tid etter hunden spiste eller drakk)
• Diaré
• Slapp og sløv
• Nedsatt matlyst
• Smerter i buken

Når skal jeg kontakte veterinæren?

Dersom hunden har svelget noe skarpt, som for eksempel en plastbit eller bein, bør du kontakte veterinær så fort som mulig. Flere klinikker har i dag skop som de i noen tilfeller kan bruke til å plukke ut fremmedlegemet fra magesekken før det passerer til tarmen.

Noen ganger anbefaler veterinæren at du kan prøve å gi hunden hermetiske asparges. Er du heldig, kan fibrene i aspargesen legge seg rundt fremmedlegemet slik at det kan passere ut tarmen uten å skade den. Det er da viktig å være på vakt og dra til klinikk med en gang dersom hunden viser noen symptomer.

Hos veterinæren

Hvis det er kort tid siden fremmedlegemet ble svelget, kan veterinæren i noen tilfeller gi hunden et legemiddel som gjør at den kaster opp. På den måten hindrer du at sokken eller et annet fremmedlegeme passerer videre til tarmen der det kan sette seg fast.

– Du bør aldri prøve å fremkalle brekninger hos hunden din selv. Da kan du risikere å gjøre ting verre. Det har blant annet blitt beskrevet hunder med saltforgiftning etter at eier har forsøkt å fremkalle brekning ved bruk av salt. Sår hals og svelg har også blitt sett etter at eier har forsøkt å fremkalle brekning ved å stikke fingre bak på tungen til hunden, forteller Solheim.

Dersom du har mistanke om at noe har satt seg fast i tarmen til hunden, vil veterinæren som oftest ta røntgenbilde av buken og eventuelt gi et kontrastmiddel. Deretter tas en serie med røntgenbilder de neste timene og eventuelt påfølgende dag. Dette for å følge kontrastmiddelets gang gjennom mage- og tarmsystemet, for å se om det passerer eller om noe ligger og blokkerer passasjen.

Hvis allmenntilstanden til hunden er nedsatt, vil veterinæren også gi støttende behandling. Ofte i form av væskebehandling og smertestillende. Hvis det blir påvist at et fremmedlegeme sitter fast i hundens mage eller tarm, så må det fjernes ved hjelp av skopi eller kirurgi.

Dersom det ikke er lenge siden hunden svelget gjenstanden, og alt går fint under inngrepet samt i de påfølgende dagene, er prognosene for å bli helt bra igjen gode, sier Solheim.

Forebygge

Det du som hundeeier kan gjøre for å forebygge at hunden svelger en gjenstand er:

1. Ikke la hunden gnage på og leke med noe den kan ødelegge og svelge.
2. «Hundesikre» hjemmet ditt så godt du kan, ved å legge små gjenstander og annet den kan svelge høyt opp, eller i skuffer og skap.
3. Kast hundeleker som har begynt å gå i stykker.
4. Hvis du ser at hunden din tygger i seg noe i grøftekanten, prøv å få det ut igjen med en gang ved å åpne munnen og få tak i det.
5. Tren hunden til å ikke tygge på annet enn sine egne tyggeleker. Det er også lurt å øve på at hunden skal slippe det den har i munnen når du ber om det.