Barnas dom: Vil ha et tryggere og mer stabilt barnevernstilbud

Report this content

(Oslo, 6. januar 2011) Trygghet, stabilitet, god informasjon og trygge voksenpersoner er det viktigste i et godt barnevernstilbud. Det er konklusjonen i rapporten ”Barnevernet sett med brukernes øyne”, som er utarbeidet av Aleris Ungplan. I rapporten forteller 23 unge voksne med barnevernsbakgrunn om sine erfaringer fra barnevernet.

- Det som kommer frem i denne rapporten er interessant, og samtidig ikke overraskende. Gjennom mine over 30 år i barnevernet har vi sett at det barn og unge med en vanskelig oppvekst trenger, er trygge voksenpersoner som setter grenser, de ønsker å være et sted som passer deres behov og de vil ha god informasjon om hvor de skal bo og hva som skal skje etterpå. Dette er vår oppgave som barnevern å løse. Det blir ikke gjort godt nok i dag, og det er dette vi burde fokusere på når vi snakker om å forbedre barnevernet, sier Erik Sandøy, daglig leder i Aleris Ungplan.

Han er imidlertid glad for at nordmenn flest bryr seg om barns oppvekstvilkår. En av Norges største befolkningsundersøkelser om barnevern, foretatt av Norstat på oppdrag for Aleris Ungplan, viser at nordmenn ni av ti nordmenn ville ha tatt affære om de mistenkte omsorgssvikt i nær krets, og førti prosent av befolkningen mener de ville kontaktet barnevernet dersom de selv slet med å ivareta egne barns interesser. Men få nordmenn vet mye om hva barnevernet gjør og hvor mange de hjelper.

–Å be om hjelp er vanskelig, og skremmebildet som gjerne tegnes av barnevernstjenestene i mediene bidrar nok til at terskelen kanskje er høyere enn den bør være. Men når vi ber om hjelp, må vi også kunne vite at hjelpen vi får er av god kvalitet,  sier han.

Trygghet og stabilitet de viktigste faktorer

Mens politiske myndigheter er uttalt opptatte av at barnevernstjenestene er offentlig eide, er befolkningen samstemte om at eierskap bør være en underordnet faktor i et velfungerende barnevern. 95 prosent mener at det vesentlige når et barn flytter ut av hjemmet sitt, er at tilbudet det mottar er trygt og stabilt slik at barnet ikke trenger å flytte ofte. 78 prosent mener at det at tilbudets innhold er faglig godt og skreddersydd barnets behov er av største viktighet. At tilbudet er offentlig eid, er kun viktig for en femtedel av de spurte.

-En oppsiktsvekkende stor del av befolkningen rangerer trygghet og stabilitet i tilbudet øverst på listen over faktorer som avgjør hva som er suksesskriterier for et godt barnevern, fortsetter Sandøy. –Vår erfaring er at barn og unge under vår omsorg deler denne oppfatningen.  Det er trist og urovekkende at offentlig debatt om barnevernet gjerne har helt annet fokus enn nettopp denne ene enkle og avgjørende faktoren.

Befolkningen mener at hjelpeapparatet må følge ungdommene lenger enn i dag

Hele to tredeler av befolkningen mener at et barnevernsbarn må få bistand så lenge det er nødvendig. Dagens praksis er at unge i barnevernet kan følges til de er 23 år, men barnevernloven fastslår at det er opp til barnevernstjenesten i den enkelte kommune å avgjøre hvorvidt ungdommen skal få oppfølging etter fylte 18 år.

Ledige plasser benyttes ikke

Rask, trygg og faglig tilfredsstillende behandling er de eneste virkningsfulle midlene i kampen mot varige skader som følge av en problemfylt oppvekst.

- Det tar i blant måneder og år før barna får behandling tilpasset dem, sier Sandøy.  Dette minsker sjansen for riktig utvikling for et skadet barn. Mens barna er i midlertidige botilbud i påvente av ledige offentlige plasser, står private, potensielt permanente plasser ubrukte. Skal barna ofres for ideologien, eller bør vi heller jobbe sammen for å trygge fremtiden deres?, avslutter han.

Om barnevern:

46 500 barn og unge fikk støtte fra barnevernet i 2009. Det er 5 prosent flere enn i 2008, og nesten 50 prosent flere enn for ti år siden. Rundt 3 prosent av barna i Norge får tiltak fra barnevernet. Men mange er innom barnevernet i kortere perioder, og i løpet av hele barndommen har nesten én av 10 fått bistand fra barnevernet. Åtte av ti barn som er i kontakt med barnevernet får hjelpetiltak. Det kan for eksempel være råd og veiledning, besøkshjem, økonomisk hjelp, barnehage eller støttekontakt. To av ti er fordelt på mer ressurskrevende tiltak.

Kjøp av tjenester fra private barnevernsaktører (både ideelle og kommersielle) sto samlet for en tredel av de totale utgiftene i Norge til statlig barnevern i 2009. Av dette gikk nesten 90 prosent til kjøp av tjenester fra private barnevernsinstitusjoner. Barnevernet er dermed et av de statlige områdene som har et relativt høyt innslag av kjøp av tjenester fra private.

I privat barnevern er Aleris Ungplan & BOI Norges klart største aktør med over 20 års erfaring. Aleris Ungplan & BOI har opp gjennom årene gitt tilbud til rundt 5000 barn og unge. 300 barn og unge bor til enhver tid i ulike tiltak som bofellesskap, akuttplasseringer, forsterkede familiehjem, polikliniske tjenester, næromsorg i hjemmet og ettervern.

(Kilder: SSB, NOU 8:2009 om Kompetanseutvikling i barnevernet, Aleris Ungplan)

Erik Sandøy tlf 97 59 92 50

Tags: