Kommuner bygger vedlikeholdsbomber
Den statlige og kommunale bygningsmassen har et vedlikeholdsetterslep på 100 -150 milliarder kroner. - Dette er en tikkende vedlikeholdsbombe når vi også inkluderer oppgradering for å tilfredsstille innemiljøet, sier Svein Bjørberg, professor ved NTNU.
Bare på den kommunale eiendomsmassen har Statens bygningstekniske etat beregnet vedlikeholdsetterslepet til å ligge på minimum 40 milliarder kroner.
- Selv om mange kommuner har økt vedlikeholdsbudsjettene noe, er dette ikke tilstrekkelig til å redusere etterslepet. Offentlige bygg representerer en tikkende utgiftsbombe, konstaterer Bjørberg, som er spesialist på ombygningsteknikk og byggforvaltning.
Politikerne lukker øynene
Han registrerer at mange kommuner fortsatt velger det billigste oppføringsalternativet og lukker øynene for at dette øker de fremtidige vedlikeholdskostnadene.
- Det er også et sørgelig faktum at vedlikeholdsbudsjettene er noe av de første kommunene går løs på når kostnader må kuttes i en presset budsjettsituasjon, sier han.
Mellom 40 og 60 prosent av en bygnings levetidskostnader går til forvaltning¸ drift og vedlikehold i brukstiden.
- Ønsker man bygg med lang levetid og lave kostnader til drift og vedlikehold, må man velge materialer med høy kvalitet og gode materialtekniske egenskaper. Eksempelvis er mur og betong lite påvirkelig for nedbryting av fukt og vann. Samtidig er det viktig å velge løsninger som gir fleksibel funksjonalitet.
Dyrt å bygge i tre
- Dette gir bærekraftig bygging med lang levetid og god totaløkonomi. Se for eksempel på Asker kommune. De sa for noen år siden at de ikke har råd til å bygge i tre, sier professor Bjørberg.
Bransjeorganisasjonen Byggutengrenser opplyser at hvis man bygger i mur eller betong og sørger for riktige bygningstekniske og håndverksmessige detaljer, kan man glemme utvendig vedlikehold i mange år. Mens pusset mur kanskje må gås over etter 20-25 år, vil en betong- eller teglfasade stå like bra selv etter 40-50 år.
- Det går ut over både eiere, brukere og samfunnet når offentlige byggherrer velger de billigste løsningene på kort sikt. I et lenger tidsperspektiv er dette kostbart for samfunnet, fordi bygningsformuen forvitrer, sier prosjektleder Ole H. Krokstrand i Byggutengrenser.
