Debatt: Grønne sertifikater kan fremme ”greenwashing”
En sertifisering for bærekraft er en godkjennelse og kan også være en form for ”greenwashing”, som kan bli misbrukt markedsmessig. Visse, såkalte, ”grønne” sertifiseringer ser alt for snevert på begrepet «bærekraft». Det kan både villede forbrukerne, myndighetene og andre beslutningstakere, samt åpne muligheter for greenwashing og urettferdige eller ulovlige konkurransefordeler.
La meg forklare nærmere ved å bruke et populært emne: CO2.
Det er neppe noen hemmelighet at bedriftenes CO2-regnskaper kan være vanskelige å forstå for forbrukere, myndigheter etc. Det er nemlig stor forskjell på om regnskapene alene omfatter CO2-utledningen i f.eks. råvare- og produksjonsfasen, eller omfatter alle miljø-påvirkninger i hele produktets levetid og etterfølgende også påvirkninger vedrørende f.eks. nedriving, deponering og eventuell resirkulering av byggeavfall.
Bedrifter kan også i flere tilfeller få en rekke erklæringer som anerkjenner dem som produsenter av produkter med lavt CO2-utslipp, og også bærekraftige, uten å se på helheten eller ha alle miljøindikatorene medregnet. Men det er sjeldent noe som forbrukerne eller myndighetene er oppmerksomme på. Dette faktumet kan bli utnyttet til greenwashing, da det muligens er snakk om grønne sertifiseringer, men uten at disse oppfyller de europeiske kravene til reell bærekraftighet, som beskrevet i de nye felleseuropeiske normene og standardene.
Pliktig til å se på helheten
For å få et korrekt bilde av et byggeprodukts totale miljøpåvirkning i hele produktets levetid, må man naturligvis ikke kun se på CO2-påvirkningen i produksjonsfasen, men se på alle miljøpåvirkninger i hele produktets levetid og dermed innhente mange andre vesentlige miljøparametere enn CO2. Hvis ikke, kan temaer som f.eks. materialers levetid, vedlikehold, inneklima, helse, deponering, gjenbruk eller behov for deponi bli oversett.
Helhetsbildet skal med, ellers villeder man lett alle beslutningstakere. Det bør avspeiles i valget av sertifiseringsordning for korrekt bærekraftighetsvurdering. Her bør i tillegg alle nye miljøvaredeklarasjoner følge de nye felleseuropeiske standardene, og alle nasjonale ordninger må derfor også bortskaffes for å sikre ensartethet i vurderinger, samt ved sammenligninger av forskjellige byggevarer.
EU-standarder definerer bærekraftighet
På europeisk plan er det i TC350 utarbeidet en rekke standarder, som grundig definerer hvordan man både på produkt- og byggenivå har fastlagt arten av indikatorer for måling av korrekt og veldefinert bærekraftighet. Standardene bygger på byggenivå med indikatorer innen de tre hovedområdene: Miljø, økonomi og sosiale indikatorer. På den måten tas det høyde for helhetsbildet for bærekraft, der ikke kun f.eks. CO2-utledning tas i betraktning i produksjonsfasen av et byggeprodukt.
I teglbransjen har vi lenge arbeidet etter de europeiske standardene for bærekraftighet. Vi er stolte av å kunne vise kundene våre et bærekraftig helhetsbilde og fullt ut dokumentere at murstein og tak-tegl er blant de mest bærekraftige byggematerialene på markedet.
Av: Tommy Bisgaard, direktør for Byggitegl.no og representant i EUs Tekniske utvalg, Sustainability of Construction Works – CEN TC350.
Les mer om de felleseuropeiske standardene for bærekraftighet her.
Les mer om tegl og bærekraft på www.byggitegl.no
Direktør Tommy Bisgaard, byggitegl.no, Telefon: 45 3332 3434 eller Mobil: 45 5124 5424. E-mail: kalktegl@mail.dk
Byggitegl.no
De ledende aktører innen murverk og tegl står bak byggitegl.no. Sammenslutningen består av såvel norske produsenter, forhandlere og utførende murmestre i samarbeide med Kalk- og Teglværksforeningen i Danmark.
Byggitegl.no er med på å fremme informasjon og utdannelse innenfor bransjen, samt å støtte forskning og utvikling innen produksjon og bruk av medlemmenes produkter.
Byggitegl.no har et aktivt samarbeid med en rekke norske og utenlandske interesseorganisasjoner, hvor de ønsker å påvirke det moderne samfunn, det murte bygg, miljø og utdannelse på en positiv måte.
Tags:
