Europas energiforsyning trues av finanskrisen

Finanskrisen kan sette stopper for nødvendige investeringer i infrastruktur og øke trusselen mot Europas energisikkerhet når økonomien tar seg opp igjen

Oslo 13. desember 2008 – En fersk rapport fra konsulentkjempen Capgemini advarer at finanskrisen kan torpedere sårt tiltrengte investeringer i Europas energiinfrastruktur. Investeringer på rundt 8 billioner kroner er nødvendige for å bygge ut kraftverk, kraftgater og gassrørledninger, men finanskrisen få alvorlige følger for investeringssyklusen. Problemene kan tilta når de økonomiske nedgangstidene er over, advarer den 10. European Energy Markets Observatory (EEMO ) rapporten fra Capgemini.

Stabilitet i energiforsyningene og klimaspørsmål
Rapporten viser at Europa ennå ikke har klart å løse dobbeltproblemet med å møte et stigende energibehov samtidig som CO2 utslippene reduseres. Dette kommer frem av tall fra 2007 og tidlig 2008. I 2007 økte energikonsumet i Europa med beskjedne 0,9 %, en mindre økning enn tidligere år, mens CO2 utslippene stabiliserte seg, i stedet for å minke.

Tross mildt vær har energiforsyningen til Europa mindre stabil, viser tall fra UCTE, unionen av Europeiske energidistributører. Dette underbygger funnene i Capgeminis rapport: uten et solid og langvarig investeringsprogram i den nødvendige infrastrukturen, vil stabiliteten i Europas energiforsyning være truet. Capgemini beregner at minst €1 billion euro må investeres i løpet av de neste 25 årene.

Siden et bunnpunkt i 2005, har energiselskaper begynt å investere igjen, men valgene av prosjekter viser at reduksjon i CO2 utslippene fremdeles er langt unna, da majoriteten (58 %) av den nye kapasiteten vil brukes til å generere energi fra fossilt brennstoff.

I 2007 var det rask vekst i investeringer i fornybar energiproduksjon. Vind seilte opp som favorittinvesteringen, med en økning på 8,3 GW i Europa. Men, denne typen energi er ikke bestandig forutsigbar eller tilgjengelig i perioder med høy etterspørsel. Dette kan delvis forklare den mindre sikre forsyningssituasjonen.

– Rapporten viser at Norge potensielt kan spille en viktig rolle for å sikre stabile forsyninger til Europa, sier Kjell André Engen, administrerende direktør i Capgemini Norge. – Den nye kabelen mellom Norge og Nederland er et eksempel på den typen infrastruktur som er nødvendig for å sikre Europa en god energiforsyning, sier Engen.

Rapporten slår fast at Norsk gass i dag utgjør 18 % av Europas forsyning, og Norge kommer til å bli en viktig aktør i årene fremover, med åpningen av Snøvit og Ormen Lange som eksempler på gassfelt som kan bli viktige for energistabiliteten i Europa.

Hvordan finans- og økonomisk krise påvirker energisektoren
Den økonomiske krisen verden nå går igjennom vil nok senke energibehovet og glatte over noen av problemene med hensyn til stabilitet i energiforsyningen. Det er høyst sannsynlig at finanskrisen vil bidra til lavere CO2 utslipp, hvis industriell aktivitet faller kraftig. Fallende strøm- og gasspriser kan også bli konsekvensen, men en langvarig krise vil også forsinke de nødvendige investeringene i infrastruktur, som nye kraftverk, rørledninger til gass og elkraftledninger.

Videre vil regjeringer motta lavere skatteinntekter og vil nødvendigvis måtte begrense sin pengebruk. Dette kan føre til at subsidier for fornybar energi forsvinner, slik man allerede har sett i Spania i oktober 2008. Beslutninger om redusert støtte vil sette vekst i fornybar energi på spill, spesielt vind- og solenergi, da disse er avhengige av subsidier for å kunne konkurrere på pris.

Noen regjeringer kan velge å beskytte forbrukerne ved å ta steg som å fastsette maks pris på strømpriser, som det Belgiske Energiministeren annonserte i oktober 2008, eller å innføre spesielle tiltak rettet mot å beskytte sårbare forbrukere, slik som det er diskutert i Storbritannia.

Konsolidering i markedene
I første halvdel av 2008 ble noen ventede oppkjøp og sammenslåinger brakt til en konklusjon, slik som GDF-Suez og Endesa-Enel/Acciona. Disse har igjen utløst oppkjøp av de utskilte ressursene. Finanskrisen kan avstedkomme en ytterligere konsolidering i markedene, der oppkjøperne har solide balanser og nok egenkapital selv om finanskrisen kan gjøre store oppkjøp vanskeligere å finansiere. Videre kan unge selskaper, med dårligere balanser, bli kjøpt opp av sterkere aktører, noe som vil føre til mindre konkurranse.

Energiselskaper må tilpasse seg raskt til dette nye landskapet, og må jobbe for å lykkes i sine operasjoner, gjennom å strømlinjeforme interne prosesser, forenkle organisasjonene og øke sin evne til å reagere på endrede forhold, samtidig som de kontinuerlig måler seg opp mot de beste aktørene.

Etter krisen?
Hvis investeringer ikke blir gjort i tide, vil det Europeiske energimarkedet få en brå oppvåkning når de økonomiske nedgangstidene er over. Finanskrisen kan kortslutte investeringssyklusen, noe som vil føre til problemer for kraftproduksjon og infrastruktur. Det er meget sannsynlig at prosjekter basert på fornybar energi og noen prosjekter innen atomkraft, vil lide mest under dette, og at CO2 utslippene vil øke som en følge av at kraftverk som bruker fossilt brennstoff vil produsere mer.

– Det er viktig nå at ikke bremsene går på i hele systemet, og at investorer og selskaper fortsatt tør bygge ut den infrastrukturen som er så nødvendig, ellers kan Europa få seg en kraftig smell når de økonomiske urolighetene er over, sier Engen.

En kopi av sammendraget kan lastes ned fra www.capgemini.com/eemo