Flere velger fastrente
Fastrenten er på et historisk lavt nivå. Det vil si at nedsiden ved å binde er minimal. Det er nok årsaken til at flere enn normalt binder renten nå, tror konserndirektør i DNB, Karin Bing Orgland.
-I DNB merker vi at flere kunder velger fastrente nå enn tidligere, men det er fortsatt slik at det store flertallet velger flytende, fastslår Bing Orgland. Og det til tross for at fastrenten ved tre års binding nå er billigere enn den flytende renten.
Per i dag har cirka 7 prosent av alle DNBs boliglånskunder valgt å binde hele eller deler av lånet.
Tre eller fem år
-De fleste fastrentekundene velger å binde renten i tre eller fem år. Binding i fem år forekommer oftest. Vi erfarer også at mange velger å dele lånet i to, det vil si at de velger flytende renten på for eksempel halvparten og fast rente på den andre halvparten, opplyser hun.
Bing Orgland er samtidig klar på at folk ikke bør spekulere i renten på boliglånet sitt, men velge fastrente ut i fra et behov eller ønske om forutsigbarhet på rentekostnadene framover.
-De som ønsker eller trenger å forsikre seg mot renteoverraskelser bør binde renten for hele eller deler av lånet. Alle med boliglån bør derfor tenke igjennom hvorvidt de kan være tjent med å binde hele eller deler av lånet, oppfordrer Bing Orgland.
Gjennombrudd
Mens fastrente er utbredt i mange andre land, f,eks. Danmark, har nordmenn i alle år vært mest tro mot flytende rente. Høsten 2011 var et slags ”gjennombrudd” for at flere norske kunder begynte å vurdere fastrente. Da var etterspørselen i noen uker mangedoblet i forhold til det normale, men så falt den noe tilbake igjen. Nå har interessen for fastrente tatt seg opp igjen.
Fastrentelån (faktaboks)
Velger du fastrente på boliglånet, binder du renten på lånet for en avtalt periode – ett, tre, fem eller ti år - slik at du vet akkurat hvor mye du skal betale hver måned i denne perioden, uansett hvordan renten endrer seg ellers i markedet.
Du kan flytte med deg fastrentelånet hvis du bytter bolig. Det er også fullt mulig å bryte en fastrenteavtale. Hvis du går ut på overkurs, må du betale ekstra, og hvis du går ut på underkurs, får du igjen penger.
Det er overkurs hvis renten på kundens lån er høyere enn dagens nivå for tilsvarende fastrentelån mht. gjenstående bindingstid, totalt lånebeløp i banken, belåningsgrad og eventuell bedriftsavtale/program. Differansen utgjør et rentetap for banken. Dette rentetapet kalles rentetapserstatning og må betales av kunden.
Det er underkurs hvis renten på kundens lån er lavere enn dagens nivå for tilsvarende fastrentelån mht. til gjenstående bindingstid, totalt lånebeløp i banken, belåningsgrad og eventuell bedriftsavtale/program. Differansen er en rentegevinst for kunden.
Overkurs er fradragsberettiget ved skatteligningen, mens underkurs er skattepliktig kapitalinntekt.
Bilde av konserndirektør Karin Bing Orgland finner du her:
http://www.flickr.com/photos/dnb_nor/5264011642/in/photostream
Kontakt:
Informasjonssjef i DNB, Aud-Helen Rasmussen, tlf. 911 36 371
Denne meldingen er sendt til deg fra DNB. Hvis du vil strykes fra våre lister, vennligst send en e-post til kommunikasjon@dnb.no
Besøk oss på dnb.no
Tags: