-Fri til jentene

-Kompetansebedriftene bør fri til jentene, og de bør gjøre det allerede fra høsten av.

Det er småbedriftsøkonom i DNB, Ellen Dokk Holm, som kommer med denne oppfordringen til norske bedrifter. Hun minner om at utdanningstoget går hver vår og at bedriftene bør gjøre en innsalgs- og orienteringsjobb i god tid før mange unge må bestemme seg for hvilke skoler de skal søke opptak ved.
-Mens Norge skriker etter it- og ingeniørkompetanse velger det store flertallet av jentene fortsatt ikke ingeniørfag og enda færre enn før velger IKT-utdannelse. Mange norske bedrifter etterlyser denne typen kompetanse, og ingeniør- og tekniske høyskoler og universiteter prøver å tiltrekke seg flere kvinner fordi de har overvekt av mannlige studenter. Her bør bedriftene hjelpe høyskolene og universitetene. Det har de alt å tjene på, sier Dokk Holm.

Småbedriftsøkonomen ser at både elever og næringslivet har mye å vinne på at ulike bedrifter bidrar til at yrkesveiledningen i skolene blir bedre enn den er i dag.
-Bedrifter som har spesielle kompetansebehov har spesielt mye å vinne på det. Det har også jentene fordi det kan føre til at flere velger utdannelser som kvalifiserer til jobber med høyere inntekt, påpeker hun.

Feil valg?
I Norge i 2013 er det fortsatt slik at altfor mange kvinner gjør valg som får negative konsekvenser økonomisk sett. Blant annet velger de utdannelser og yrker som gir mindre inntekt enn det menn velger. SSB-statistikk viser at det i 2011 var 76 prosent kvinneandel innen lærerutdanningen og 79 prosent innen helse- og sosialfag (universitet og høgskolenivå). Videre er det flere kvinner enn menn som fullfører høyere utdanning på universitet og høgskoler. Totalt sett har 28 prosent av norske kvinner gjennomført høyere utdanning mens 24 prosent av mennene har dette utdanningsnivået. Blant kvinner i aldersgruppen 30-34 år har hele 55 prosent høyere utdanning. Kvinner dominerer også i aldersgruppene 25-29 år og 35-39 år, hvor over halvparten har universitets- eller høgskoleutdanning.

-Jentene velger tradisjonelt, sikkert mye fordi de ikke tenker på konsekvensene og fordi de ikke vet hvilke valgmuligheter de har, dvs. hvilke jobber som finnes og hvilken utdanning de må velge for å få slike jobber. Mye tyder på at yrkesveiledningen i norske skoler ikke er god nok. Jeg tror derfor bedriftene må ta skjeen i egen hånd. De bør rett og slett be om å få komme på besøk til både ungdomsskoler og videregående skoler og fortelle elevene hvilken kompetanse de har behov for, hva disse jobbene innebærer og hvordan elevene kan tilegne seg slik kompetanse. Samarbeidet mellom skole og næringsliv må bli bedre. Det har alle parter alt å tjene på, fastslår småbedriftsøkonomen og legger til:
-Hvis flere jenter velger ingeniør- og IT-fag kan det også før til at lønningene stiger innenfor skole-, helse- og omsorgsyrkene. Markedet bestemmer jo prisen på arbeidskraft, og en slik utvikling vil bare være sunn, slik jeg ser det.

Bilder av småbedriftsøkonom Ellen Dokk Holm finner du her

Kontakt:
Småbedriftsøkonom i DNB, Ellen Dokk Holm, tlf. 971 13 321

Tags: