Slik kan du gi barna starthjelp
Gi ikke barna hjelp til å kjøpe sin første bolig før du har tenkt gjennom hvordan. Mulighetene er mange. Det er også fallgruvene, advarer forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DnB NOR.
Skyhøye boligpriser og krav om minst 10 prosent egenkapital har medført at flere foreldre kommer på banen for å hjelpe barna sine. Ifølge en fersk undersøkelse som Synovate har utført for DnB NOR får fire av ti unge økonomisk hjelp til boligkjøp.
-Hvordan du kan hjelpe barna dine inn i boligmarkedet avhenger mye av hvor romslig økonomi du har. Det er derfor viktig å få barna til å starte å spare selv tidlig. Så fort de får en skattbar inntekt bør de spare i BSU, som gir både god rente og skattefordeler. I tillegg kan du starte en spareavtale i fond når barna er små, foreslår Sandmæl.
Tre måter
Har ikke barnet selv spart opp nok egenkapital, og du har bestemt deg for å trå til, bør du tenke grundig gjennom hvordan. Foreldre kan hovedsakelig bidra på tre måter, enten gjennom kontanter, tilleggssikkerhet i egen bolig eller gjennom å selv låne penger til den unge. Og har du flere barn, tenk på at du skal være i stand til å hjelpe dem også.
Slik kan du bidra med kontanter:
Skattefri pengegave: Foreldrene kan gi inntil halvparten av folketrygdens grunnbeløp (39.608 kroner) årlig som pengegave, uten at det utløser arveavgift eller spiser av fribeløpet for arv. For begge foreldrene utgjør det til sammen et beløp på 79.216 kroner årlig (endret fra 1. mai i år). Dette kan hjelpe barnet å bygge opp egenkapital.
Forskudd på arv: Du kan gi inntil 470.000 i forskudd på arv fra hver enkelt av foreldrene eller besteforeldrene uten at det utløser arveavgift. Beløpet skal meldes innen en måned til Skatteetaten og tas med i arveoppgjøret.
Studiestøtte: Foreldre kan bidra med økonomisk støtte når barna studerer. Støtten gir ikke arveavgift, så lenge den brukes opp. Pengene kan brukes til livsopphold og studieutgifter, men ikke til egenkapital ved kjøp av bolig. Støtten må gis periodisk, minst fire ganger i året. Det er ingen grense på beløpet. Studerer barnet i Norge, er det ikke krav til innberetning, men det kan være lurt å merke overføringene med ”Studiestøtte”.
Slik kan du bidra med tilleggssikkerhet i egen bolig:
Kausjonist? Tenk deg godt om! Kausjonerer du med sikkerhet i egen bolig påtar du deg et økonomisk ansvar som ofte varer hele lånets løpetid, noe du slipper med kontantbeløp. Å være kausjonist vil si at du er medansvarlig for lånet og må betale om poden ikke gjør det, f. eks. på grunn av arbeidsledighet eller sykdom. For å sikre beløpet det kausjoneres for bør låntager forsikre seg mot død og uførhet.
Slik kan du bidra med private lån eller som medlåntager:
Privat lån: Hvis du vil gi lån, inngå skriftlig avtale om tilbakebetaling. Du må bruke normrenten, som for tiden er på 2,75 prosent for å unngå arveavgift. Hvis det ikke betales rente, skal fordelen trekkes fra gavebeløpet på halvparten av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G), som barnet kan få fra hver av foreldrene (se under punktet ”Skattefri pengegave”). Lånet skal føres i begges selvangivelser. Legg ved låneavtalen som dokumentasjon.
Medlåntager: Hvis barnet ikke får lånet alene, kan foreldrene stille som medlåntager. Da er begge parter ansvarlig for gjelden. Eierandelen må tinglyses. Dette anbefales ikke som en varig situasjon. Foreldrene har større kontroll om de tar opp lånet og låner pengene videre til barnet. Hvis barnet ikke kan betale i perioder, kan foreldre gi renter og avdrag som avgiftsfri gave (til sammen 1 G for et år).
Bilder av forbrukerøkonom Silje Sandmæl finner du her:
http://www.flickr.com/search/?q=silje+sandm%C3%A6l&f=hp
Kontakt:
Forbrukerøkonom i DnB NOR, Silje Sandmæl, tlf. 48287522
Denne meldingen er sendt til deg fra DnB NOR. Hvis du vil strykes fra våre lister, vennligst send en e-post til kommunikasjon@dnbnor.no
Besøk oss på dnbnor.no
Tags: