To av fem gir økonomisk hjelp til boligkjøp
Vurderer du å gi barn eller barnebarn økonomisk hjelp til boligkjøp? I så fall er du ikke alene. Hele to av fem har hjulpet barn eller barnebarn inn på boligmarkedet.
Dette fremkommer av en ny undersøkelse som Ipsos MMI har gjennomført for DNB.
Med høye boligpriser og krav om 15 prosent egenkapital er det langt flere unge enn før som trenger økonomisk hjelp til boligkjøp. Den vanligste måten for foreldre og besteforeldre å hjelpe på er å gi pengegave og/eller forskudd på arv (65 prosent). Dernest kommer «stille sikkerhet i egen bolig» (34 prosent), gi privat lån (21 prosent) og være medlånetaker (17 prosent), viser undersøkelsen.
Til høsten skal mange unge forlate redet for å begynne å studere, og mange foreldre lurer nok på hvordan de kan hjelpe dem, tror forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.
-Det beste er å begynne å tenke på dette flere år før barna skal flytte hjemmefra. Du har kanskje flere barn, og da er det viktig at du kan hjelp alle og ikke bare den som flytter hjemmefra først. Med god planlegging kan du både spare penger til boligformål og spare arveavgift, opplyser Sandmæl. Hun gir her en innføring i alternative måter å hjelpe barn eller barnebarn inn på boligmarkedet:
Boligsparing
Foreldre og besteforeldre kan opprette Barnas boligkonto, en sparekonto til markedets beste renter hvor sparingen skjer i barnets navn og er forbeholdt fremtidig boligkjøp.
Pengegaver
Hver av foreldre/besteforeldre kan gi inntil halvparten av folketrygdens grunnbeløp årlig som pengegave, uten at det utløser arveavgift eller spiser av fribeløpet for arv. For begge foreldrene/besteforeldrene utgjør det til sammen et beløp på 82.122 kroner årlig for 2013. Du trenger ikke å sende inn gavemelding til Skatteetaten når du mottar verdier som er innenfor det årlige fribeløpet.
Hver av foreldrene/besteforeldrene kan gi inntil 470.000 i forskudd på arv uten at det utløser arveavgift. Beløpet skal meldes innen en måned til Skatteetaten og tas med i arveoppgjøret. Arv eller gave som til sammen utgjør en verdi av kr. 100 000 eller mer, plikter du å gi opplysninger om i selvangivelsen eller på eget ark. En slik formuesøkning er ikke skattepliktig inntekt, men skal likevel oppgis til skattekontoret med innlevering av selvangivelsen.
Foreldre/besteforeldre kan bidra med økonomisk støtte når barna studerer. Støtten gir ikke arveavgift, så lenge den brukes opp. Pengene kan for eksempel brukes til livsopphold og studieutgifter, men ikke spares. Støtten må gis periodisk, minst fire ganger i året. Det er ingen grense på beløpet. Studerer barnet i Norge er det ikke krav til innberetning, men det kan være lurt å merke overføringene med ”Studiestøtte”.
Privat lån:
Foreldre/besteforeldre kan gi et privat lån med en skriftlig avtale om tilbakebetaling. Det må brukes normrente, som for tiden er på 2,25 prosent, for å unngå arveavgift. Hvis det ikke betales rente, skal fordelen trekkes fra gavebeløpet på halvparten av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G) som barnet kan få fra hver av foreldrene/besteforeldrene. Lånet og rentene skal føres i begges selvangivelse. Legg ved låneavtale som dokumentasjon.
Tilleggssikkerhet i egen bolig:
Foreldre kan ta tilleggssikkerhet i sin egen bolig. Det betyr at foreldrene er medansvarlige for den delen av lånet de har stilt sikkerhet for. Klarer ikke barnet å betale, tar foreldrene over ansvaret. For å sikre beløpet det kausjoneres for, bør låntager forsikre seg i forhold til død og uførhet.
Medlånetaker:
Hvis barnet ikke får lånet alene, kan foreldrene stille som medlåntakere. Da er begge parter ansvarlig for gjelden. Eierandelen må tinglyses. Dette er ikke å anbefale som en varig løsning.
Bilder av forbrukerøkonom Silje Sandmæl finner du her
Kontakt:
Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, tlf. 482 87 522
Denne meldingen er sendt til deg fra DNB. Hvis du vil strykes fra våre lister, vennligst send en e-post til kommunikasjon@dnb.no
Besøk oss på dnb.no
Tags: