De 10 beste energirådene når du skal kjøpe bolig
Er du på boligjakt? Du kan spare et femsifret beløp i året ved å ta hensyn til flere forhold rundt energibruken før du kjøper.
Den mest energieffektive eneboligen med energikarakter A og passivhusstandard, har en årlig energibruk på under 79 kWh per kvadratmeter, mens en typisk bolig fra 1970 kan ligge på mer enn 300 kWh. Er boligen 150 kvadratmeter og man beregner en strømpris på én krone per kWh, gir det årlige energiutgifter på 11.850 kroner kontra 45.000 kroner, forklarer seniorrådgiver Roar Hugnes i Enova.
Det er derfor god grunn til å sjekke energibruken i en bolig før du kjøper.
1) Sjekk energiattesten
Siden 1. juli i år har det vært et krav om at alle boliger som skal selges eller leies ut skal ha en energiattest og et energimerke som inneholder en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakteren viser hvor energieffektiv boligen er. Oppvarmingskarakteren viser hvor stor del av oppvarmingen som kan dekkes med andre energibærere enn elektrisitet, olje og gass til oppvarming og varmtvann.
Som kjøper bør du spørre etter boligens energiattest og vurdere hvordan boligens energitilstand påvirker løpende utgifter. Sjekk også hvor mye energi som faktisk er brukt siste år, dersom det ikke er oppgitt i energiattesten.
I tillegg til selve energimerket følger det med en tiltaksliste som gir deg informasjon om aktuelle investeringer som vil forbedre boligens energistandard.
2) Varmesystemet
Finnes det alternative oppvarmingskilder eller er boligen ensidig avhengig av strøm til oppvarming? Strøm er gjerne dyrest når det er kaldt, og da kan det være fint å ha alternative måter å varme boligen på. Ved, trepellets eller varmepumpe er miljøvennlige alternativer og reduserer fyringsutgiftene.
Vannbåren varme er et godt utgangspunkt for å kunne utnytte andre energikilder enn strøm til oppvarming. I tillegg gir et vannbårent gulvvarmesystem et sunt og godt inneklima uten støvforbrenning, med full møbleringsfrihet, osv. Er systemet basert på oljefyring, kan man bytte og supplere med miljøvennlige varmekilder som også reduserer energikostnadene, som for eksempel pellets, varmepumpe og solfanger.
3) Luftlekkasjer
Norske boliger lekker for grovt beregnet 3,7 milliarder kroner i strømutgifter hvert år. En tetthetskontroll kan avsløre om huset har store luftlekkasjer. Store lekkasjer betyr større strømregning og er en belastning for både husholdningens økonomi og inneklimaet. Nye boliger kan ha utført tetthetskontroll, så spør etter denne.
4) Isolasjon
Hva er isolasjonsstandarden i gulv, vegg, vindu og tak? Oppvarming kan stå for 60 prosent eller mer av energiutgiftene. Godt isolerte hus trenger mindre oppvarming og dagens forskrifter tilsier cirka 30 cm isolasjonstykkelse i gulv/tak og 25 i vegg.
Byggeåret kan si noen om isolasjonsgraden hvis boligen ikke er oppgradert med ny isolasjon og vindsperre. Finnes det ikke dokumentasjon på hva eller om noe er gjort, kan man sjekke standarden fra byggeåret.
5) Vinduer
Vinduene kan stå for 40 prosent av varmetapet via ytterflatene i en bolig. Sjekk om vinduene er skiftet ut nylig og om jobben er gjort forskriftsmessig. Sjekk også at det ikke er luftlekkasjer rundt vinduene og be om faktura på jobben. Er det er behov for utskifting, bør man velge 3-lags lavenergivinduer merket ”Enova Anbefaler” som er godkjente i merkeordningen. Se www.enovaanbefaler.no
6) Ventilasjon
Er det mulig å installere balansert ventilasjon med en god varmegjenvinner? I et godt isolert hus er det viktig at luften byttes ut ofte uten at varmen trekkes ut. I følge forskriftene vil det si 12 ganger i døgnet.
7) Varmestyring
Er oppvarmingssystemet utstyrt med termostater med dag- og nattsenking? Det er ingen grunn til at boligen skal holde en jevn temperatur gjennom hele døgnet. Et godt styringssystem senker temperaturen når folk sover og når boligen ellers ikke er i bruk, for eksempel på dagtid når man er på jobb eller skole. Det reduserer behovet for oppvarming med 15 – 20 prosent, og gir sparte energiutgifter.
8) Fyringsutgifter
Hva er det årlige strømforbruket til boligen? Husk å få med forbruk av ved, olje eller andre energikilder i tillegg. Sammenlign med andre tilsvarende boliger - se www.enova.no. Er forbruket svært høyt får du samtidig en indikasjon på dårlig isolasjon og luftlekkasjer. En enebolig med lavenergistandard kan ligge på cirka 100 kWh per kvadratmeter i årlig energibruk. Er boligen fra 1970 i originalstand kan forbruket ligge på 300 kWh per kvadratmeter eller mer.
9) Vedfyring
Ved er en miljøvennlig oppvarmingskilde og en sikkerhet ved strømbrudd. Vedprisen er forholdsvis stabil og gir deg forutsigbare fyringsutgifter. Vedovner gir nok varmeeffekt også i de kaldeste periodene når strømprisen er høyest. Men sjekk når ovnen eller peisinnsatsen er kjøpt og om den har en miljødeklarasjon. De beste rentbrennende ovnene har en virkningsgrad på rundt 80 prosent, mens gamle ovner kan ligge på bare 50 prosent. Er det en åpen peis i huset har man normalt mulighet til å montere en peisinnsats.
10) Varmtvannsbereder
Er den stor nok for hele familien? Er berederen av eldre dato? Nyere beredere er bedre varmeisolert og har da et mindre varmetap. Du kan trygt redusere temperaturen på vannet i varmtvannsberederen til 65 °C og spare strøm på det, men ikke lavere på grunn av risikoen for legionellabakterier.
FAKTA
Kontakt Enova Svarer for gratis råd om termografering, etterisolering og andre tiltak som kan redusere energibruken i boligen, tel. 800 49 003 eller på e-post: svarer@enova.no
Statsforetaket Enova eies av Olje- og energidepartementet og er etablert for å fremme en klimavennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Målet er at det skal bli enklere for husholdninger, næringsliv og offentlige virksomheter å velge enkle, energieffektive og klimavennlige løsninger. For mer informasjon og gratis råd om energiomlegging, se www.enova.no eller ring Enova Svarer på tlf. 800 49 003
Tags: