Røverkjøp på energimerkede boliger

Boliger med høyt energimerke gir automatisk høyere pris på boligen, men energimerkeordningen har ennå ikke slått ut i det norske markedet. – Det betyr at du kan gjøre gode huskjøp nå, sier president Ole Øyvind Moen i Norges TakseringsForbund.

Fra 1. juli i fjor skulle alle boliger over 50 kvadratmeter, som selges eller leies ut, ha gyldig energiattest. Til nå har 50.000 nordmenn fått energimerket sine boliger. Boligene har fått en karakter fra A til G og normalt skulle dette slå ut på markedsprisen, men så langt har det ikke skjedd.

- Det betyr at om du i dag kjøper en bolig med høyt energimerke, uten å måtte betale ekstra, så vil du på sikt høste gevinsten. For vi er sikre på at energimerkeordningen vil øke boligprisene, sier Ole Øyvind Moen i TakseringsForbundet.

Enova starter nå en landsomfattende kampanje hvor de leter etter Norges kaldeste hus. Vinneren får 250.000 kroner til rehabilitering, et godt bidrag til å heve boligens karakter.

- Mange hundretusen boliger ble bygget i perioden 1960 – 1990 med lite eller mangelfull isolasjon, dårlig vindtetting og vinduer som ikke står imot kulda når den kommer. De som i dag eier disse boligene og som nå vurderer en større rehabilitering, bør benytte den mulighet til å ta et skikkelig hopp oppover i energikarakter, sier Roar Hugnes, seniorrådgiver i Enova og prosjektleder for kampanjen.

Ved å etterisolere opp til dagens standard med god vindtetting, sette inn nye 3-lags lavenergivinduer og montere et godt balansert energieffektivt ventilasjonssystem, vil et dårlig energimerke kunne endre seg til en C eller D. De som vil gå enda lenger og tar et helhetlig grep, kan nå søke om støtte fra Enova, men kun hvis de rehabiliterer opp til lavenergi- eller passivhusnivå.

Økte priser i Danmark

Også danskene har hatt energimerkeordningen siden i fjor sommer. Der har derimot energimerkene gjort utslag på boligprisene.

- Jo bedre energitilstand et hus har, desto dyrere er det. Villaer med energimerke A, selges til priser som ligger to tredjedeler over prisen i forhold til hus med energimerke G. Danskene betaler mer for å få et hus som har lavere eller minimale varme og fyringsutgifter. Det sier Boligsidens kommunikasjonsdirektør Birgit Daetz.

En undersøkelse fra Nederland viser at boliger med de høyeste energikarakterene selges for to til fem prosent mer enn tilsvarende boliger med dårligere energikarakter.

- I Norge er boligkjøpere mer opptatt av beliggenhet og detaljer ved boligen og glemmer den enorme forskjellen som kan være i energikostnader mellom to ellers like boliger, sier Ole Øyvind Moen. Norges TakseringsForbund mener at boligens verdi stiger med rundt 100.000 kroner for hver karakter du går opp på energimerkeskalaen.

Poenget med energimerkingen er å fremme energieffektive boliger og oppmuntre til å bygge energieffektive nybygg. Bygninger står for opp mot 40 prosent av Norges energibruk, så hvis energibruken i boliger og bygninger går ned, spares miljøet ved at det blir mindre behov for å bygge ut ny energi.

Gratis på ti minutter

Du kan selge foreta en registrering av boligen din på internett. De fleste velger enkel registrering, som kan gjøres på få minutter ved å oppgi boligens areal, byggeår og oppvarmingssystem. Litt lenger tid tar en detaljert registrering.

- De som har isolert tak eller vegger eller skiftet vinduer eller varmeløsning bør velge detaljert registrering. Det gir mer presis merking, sier rådgiver Trond Paasche i Enova Svarer.

Den detaljerte registreringen er laget slik at de fleste selv skal klare å legge inn nødvendige opplysninger. Norges TakseringsForbund får likevel stadig flere henvendelser fra folk som synes det er komplisert og som ønsker profesjonell hjelp til energimerkingen, noe som koster opp mot 4000 kroner.

Du kan kreve et merke

- Vurderer du å kjøpe en bolig som ikke er energimerket, kan du kreve at selgeren foretar en energimerking. Det sier seksjonssjef Birger Bergesen i Norges vassdrags og energidirektorat (NVE).

De aller fleste eksisterende bygninger ender med de dårligste energikarakterene; D, E, F eller G. Nye bygninger som tilfredsstiller dagens byggeforskrifter vil normalt få C.

- At de fleste havner i nedre halvdel av skalaen, er som forventet. Karakterskalaen skal holde i mange år, og vi vil at boligeierne skal ha noe å strekke seg etter. D er en god karakter for eldre hus, påpeker Bergesen. 

- Står man som boligkjøper i valget mellom to boliger og den ene har veldig høyt energibruk, kan det være avgjørende for valget man tar. Det forteller jo om du har råd til å bo der, sier rådgiver Trond Paasche i Enova Svarer.

Flest med dårlig karakter

Det er mye du kan gjøre for sikre boligen din er bedre energiattest.

- Oppvarming står for mellom 50 og 60 prosent av energibruken i boligen. Varmeløsninger er derfor det viktigste å gjøre noe med. Utskifting av panelovner til varmepumpe kan for eksempel gi en høyere karakter, sier Trond Paasche.

I tillegg kan etterisolering av tak og kaldloft og utskifting av eldre vinduer gi utslag på energiattesten, på grunn av mindre varmetap og dermed mindre energiforbruk.

- Ligger man på vippen mellom to karakterer, er det kanskje bare etterisolering som skal til før man vipper opp. Ved å sette i gang alle de nevnte tiltakene vil man kunne gå fra en F til normalt en B, opplyser Paasche.

Toppkarakteren A er i utgangspunktet reservert passivhus.

- For å få A må huset ha 30-40 cm isolasjon i veggene, slik at man nesten ikke trenger noe energi til oppvarming. En A krever totalrenovering, og kanskje er det fortsatt ikke mulig å få en A på enkelte eldre hus. A’ en henger så høyt for at man skal ha noe å strekke seg etter, påpeker Paasche.

Energikarakteren:

Energikarakteren gir en samlet vurdering av bygningens energibehov. Energikarakteren baseres på en beregning av hvor mye energi som behøves, uavhengig av hvor mye energi man faktisk bruker i boligen. Karakteren vises gjennom en karakterskala fra A til G, hvor A er best.

A: Passivhus

B: Lavenergiboliger, og hus bygget etter dagens forskrift som i tillegg er godt isolert.

C: Hus bygget etter dagens forskrift (2007) og hus bygget frem til dagens forskrift som i tillegg er godt isolert eller har effektivt varmesystem.

D: Hus bygget frem til dagens byggeforskrift og som ikke er utbedret. 

E: Hus bygd etter forskriftene på 60 - 80 tallet og som ikke er oppgradert.

F: Hus bygd etter byggenorm på 40 - 60 tallet og som ikke er oppgradert.

G: Hus fra før 1940 som ikke er utbedret.

Energikarakteren blir bedre hvis varmeløsningen har høy virkningsgrad. Olje, gass og biobrensel kan trekke ned, mens solenergi og varmepumpe kan trekke opp.

For flere opplysninger: Roar Hugnes, seniorrådgiver i Enova, telefon 930 83442