Dagspressemelding om varmepumper - Bransjen spår: VARMEPUMPEBOOM I HØST

Dagspressemelding om varmepumper - Bransjen spår: VARMEPUMPEBOOM I HØST 14. Oktober 2004 Selv om strømprisene for tiden ligger på et relativt forbrukervennlig nivå, vil elektrisk kraft aldri mer bli "billig" i Norge. Det har forbrukerne forstått, og derfor topper "energifleksibilitet" - og varmepumper - ønskelistene når nå minusgradene setter inn. Strømregningene ble et sjokk for mange siste fyringssesong, og det er selvsagt elektrisk oppvarming som tynger budsjettet mest. I en vanlig bolig representerer panelovnene 60-70 prosent av strømforbruket. Et enkelt og effektivt tiltak for å redusere denne utgiftsposten, er montering av varmepumpe. Derfor har salget av slike pumper eksplodert i løpet av de siste par årene. Mens varmepumpesalget frem til år 2000 lå omtrent på null, har salget gått rett til værs og nådde i fjor mer enn 50 000 enheter på landsbasis. Kommende sesong vil sikkert gi nye rekorder. 1 krone inn - 2, 50 ut De vanligste varmepumpene er såkalte "luft-til-luft" pumper, og består enkelt forklart av en utendørs- og en innendørs enhet som forbindes med 2 rør. Uteluften varmer opp kjølevæsken i utedelen, og en kompressor komprimerer væsken slik at temperaturen stiger. Deretter sendes den varme væsken til innedelen, hvor en vifte avgir varmen til romluften. Varmepumpen utnytter energien som dannes ved fordamping og kondensering, og systemet er velkjent fra for eksempel kjøleskap og aircondition. Varmepumpen trenger elektrisk energi for å drive vifter og kompressor, men takket være utnyttelsen av den termiske energien, vil en god varmepumpe bare bruke 1 kWh (kilowattime) strøm for å gi en snitteffekt på 2,5 kWh. Altså: For hver krone du putter inn i varmepumpen, får du varme for 2,5 kroner tilbake. Kontinentale pumper Lønnsomheten ved varmepumper avhenger selvsagt av flere faktorer: Strømprisen er én faktor, prisen på varmepumpen og monteringen av den er et annet moment. Og effekten fra varmepumpen er helt sentral i regnestykket. - Mange varmepumper på det norske markedet er egentlig konstruert for mildere klimaforhold enn hva vi har i Norge, sier Christian Gulbrandsen i FOMA Norge AS, én av de ledende varmepumpeleverandørene. - Det betyr at disse pumpene er bygget om for nordiske forhold - en relativt dyr prosess som gir pumpene høy pris til forbruker. Med dyr pumpe, dyr montering og en gjennomsnittlig levetid på 10 år, vil det med slike pumper være vanskelig å oppnå noen merkbar lønnsomhet. FOMA's varmepumper er utviklet spesielt for det nordiske klimaet og er langt rimeligere. Dessuten er de konstruert slik at de enkelt kan monteres av huseieren selv takket være ferdig vakuumerte komponenter. Nordisk modell FOMA's nordiske modeller gir høy effektivitet selv ved svært lave lufttemperaturer, og har en jevn virkningsgrad gjennom hele temperaturregisteret. FOMA's nyeste modell er testet av Norsk Varmepumpeforening, som konstaterer at FOMA mod. 6800 gir en effekt på fra 2,5 (den gir 2,5 ganger så mye energi som det den bruker i strøm) til 2,8 i hele temperaturspekteret fra -5 grader til +2 - et spesielt viktig temperaturområde ved boligoppvarming. Selv ved iskalde 14 grader minus gir pumpen dobling av strømeffekten, og ved for eksempel 8 plussgrader mer enn en tredobling. Med så høy virkningsgrad vil utgiftene til varmepumpen kunne være tjent inn i lavere strømregning allerede etter 4-5 år. Deretter er besparelsene "ren netto". ------------------------------------------------------------ Informasjonen er sendt gjennom Waymaker http://www.waymaker.no Nedenstående filer kan lastes ned: http://www.waymaker.net/bitonline/2004/10/14/20041014BIT20390/bild.html Bilde