FORSVARSBUDSJETTET PÅ 30,6 MILLIARDER KRONER

Regjeringen la i dag frem et forslag til forsvarsbudsjett på 30,6 milliarder kroner som reelt er 1 prosent høyere enn revidert budsjett for 2005. ” Jeg er spesielt fornøyd med en ytterligere statusheving for de vernepliktige som får økt sin dimisjonsgodtgjørelse til 20 000 kroner i 2006. Kystvakten får større andel av det totale budsjettet og styrkes med 29 millioner, til 760 millioner. Dessuten prioriterer vi våre operative engasjement i utlandet der hovedsatsningen er i Afghanistan. Budsjettet gjør Forsvaret bedre i stand til å håndtere kriser og trusler nasjonalt og internasjonalt, og vi bygger vi videre på resultatene fra omleggingsperioden 2002-2005, samtidig som det tas betydningsfulle skritt for å nå målene for perioden 2005-2008” sier forsvarsminister Kristin Krohn Devold.

Av utgiftsrammen på 30,6 milliarder kroner settes 1,9 milliarder kroner av til merverdiavgift i forbindelse med at det i 2006 innføres en ordning med nettoføring av merverdiavgift ved budsjettering og regnskapsføring i statsforvaltningen. Nettobudsjettet til Forsvaret blir således 28,7 milliarder kroner. Forsvarsbudsjettet for 2006 legger opp til å videreføre og på noen områder øke den operative aktiviteten, samt at materiellinvesteringene fortsetter å øke. Totale investeringer vil utgjøre 9,4 milliarder i 2006. Satsingen på å gjøre førstegangstjeneste attraktiv fortsetter, ved bl.a. å øke dimisjonsgodtgjørelsen til 20 000 kroner. Hovedmål og prioriteringer – omstillingsmål er nådd Forsvarets evne til å løse sine oppgaver forbedres gjennom den pågående omleggingen. Dette skjer på to måter – gjennom utgiftsreduksjoner i administrasjons- og støttevirksomhet, og gjennom prioritering av operativ virksomhet. Fortsatt effektivisering av administrasjon og støttevirksomhet vil ha høyeste prioritet for Forsvaret i 2006. Alle de økonomisk-administrative mål fra foregående planperiode er allerede nådd. Alle strukturtiltak og organisatoriske endringer som skulle være gjennomført i 2002-2005, er gjennomført, de fleste før fastsatt tidsfrist. For perioden 2005–2008 skal ytterligere økonomisk-administrative mål nås. Innen 2008 skal minimum 2 milliarder 2004-kroner forskyves fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer, sammenlignet med 2004-nivået. Forsvaret vil med regjeringens forslag for 2006 være godt i gang med å realisere vesentlige deler av planlagte strukturendringer og rasjonaliseringer for perioden 2005–2008. Denne måloppnåelsen er avgjørende for å kunne finansiere kvalitetshevingen i Forsvaret. Forsvaret har i dag bedre evne til å samvirke og operere med styrker fra andre land, og en styrket evne til å løse et bredere spekter av oppgaver. Styrkene er opprettet ut fra definerte krav til reaksjonstid og anvendelighet som er utviklet nasjonalt og i NATO. Personellet er ferdig trent, materiellet til stede og klar til deployering i det øyeblikk det blir bestemt at Norge skal delta. Reaksjonsevnen er nå nede mot døgn der man tidligere snakket om uker og måneder. Gitt usikkerheten og uforutsigbarheten i det risikobilde vi står overfor, er slik evne til rask reaksjon avgjørende for Forsvarets troverdighet. Satsingen på kvalitetshevingen vil fortsette i årene som kommer. Hovedprofilen i budsjettforslaget Driftsbudsjettet reduseres med 1,7 prosent til 21,2 milliarder kroner i tråd med overordnet målsetning. Arbeidet med å ta ut rasjonaliseringsgevinster på ikke operativ drift for å styrke prioritert operativ aktivitet og materiellinvesteringer, fortsetter. Nivået på investeringer er økt fra 7,5 milliarder kroner i 2000 til 9,2 milliarder kroner i 2005. I 2006 økes investeringsbudsjettet ytterligere til 9,4 milliarder kroner, hvorav materiellinvesteringsbudsjettet får en reell vekst på 1,9 prosent. Totale investeringer i eiendom, bygg og anlegg er planlagt å avta frem til 2008 og reduseres i 2006 til i underkant av 1,8 milliarder kroner. Drift Med et budsjettforslag på 810 millioner kroner til operasjonsrealterte merutgifter, tar regjeringen sikte på å videreføre nåværende engasjement i militære operasjoner i utlandet. NATOs stabiliseringsoperasjon i Afghanistan, ISAF, er fortsatt hovedsatsingsområde, men hovedtyngden av det norske bidraget flyttes i løpet av våren 2006 fra Kabul og nordover til Mazar-e-Sharif og Meymaneh. I september tok Norge over som ledernasjon for det regionale stabiliseringslaget som er stasjonert i Meymaneh. I tillegg til de styrker Norge allerede bidrar med i Afghanistan, vil vi i 2006 tilby tre-fire F-16 kampfly til ISAF for en periode på tre måneder. Spesialstyrkebidraget til den amerikansk-ledede ”Operation Enduring Freedom” avsluttes i januar 2006 etter et seks måneders engasjement. I Irak har regjeringen besluttet å avvikle engasjementet på inntil 10 offiserer i den flernasjonale stabiliseringsstyrken (MNF-I). Regjeringen vil samtidig øke antall personell i NATOs treningsmisjon NTM-I tilsvarende fra 10 til 20 offiserer. Norge viderefører ellers sitt bidrag til UNMIS i Sudan på minst samme nivå som i dag. Hærens budsjett økes markert i forhold til 2005. Operative kapasiteter kan dermed bygges opp og økes i samsvar med planene for perioden 2005-2008. Prioritet gis i 2006 til grensevakt, H M Kongens Garde, Hærens jegerkommando og til å opprette det siste mekaniserte infanterikompaniet i Telemark bataljon og får dermed bedre hurtigreaksjonsevne enn noen gang tidligere. Telemark bataljon blir dermed fullt oppsatt med tre manøveravdelinger. Hærens jegerkommando videreutvikles, og vil være i stand til å stille styrker til nasjonal og internasjonal beredskap. Hæren tilføres nye håndvåpen i tillegg til at eksisterende håndvåpen oppgraderes. Sjøforsvaret øker i 2006 antall operative seilingsdøgn, og opprettholdelse av seilingsmønsteret med blant annet tilstedeværelse i Nord-Norge. Sjøforsvaret fortsetter innfasingen av Fridtjof Nansen-klasse fregatt. Innfasing av nytt moderne utstyr vil være med på å øke norsk evne til å samarbeide med allierte i alle typer operasjoner. Marinejegerkommandoens aktivitet øker i samsvar med ambisjonene for Forsvarets spesialstyrker. Omleggingen av Sjøforsvarets organisasjon fortsetter, og vil bidra i forbedring av operativ evne og gi økt tilgjengelighet. Luftforsvaret viderefører i 2006 kampflyaktiviteten, luftovervåking og stridsledelse i hovedsak på 2005-nivå. Luftforsvaret forbereder innfasing av nye enhetshelikoptre NH-90 til Kystvakten og de nye Fridtjof Nansen-klasse fregattene. Disse vil gi betydelig forbedring av den operative kapasiteten til begge fartøysklassene. Omleggingen av Luftforsvarets styrkestruktur fortsetter, og målet er mer fleksible og deployerbare styrker med kort reaksjonstid. Heimevernet disponerer i 2006 en total ramme på 1 249 millioner kroner medregnet investeringsmidler. Styrkeproduksjon og operativ virksomhet kan dermed økes. Fokus vil rettes mot etableringen av nytt treningsmønster og trening av styrkene, med prioritet til innsatsstyrkene. Også de øvrige styrkekategorier blir trent i 2006. Prioriteringen av Heimevernet vil fortsette, og det anskaffes mye nytt personlig utstyr. Kystvakten har siden 2000 fått større andeler av det totale forsvarsbudsjettet. Dette fortsetter i 2006, hvor budsjettet styrkes reelt med 29 millioner kroner sammenlignet med 2005 til 760 millioner, en økning fra 553 millioner kroner i 2001. Dette muliggjør en modernisering av flåten ved kontrahering av ett nytt fartøy av Harstad-type, i tillegg til at kystvakten har blitt tilført 8 nye fartøy i denne perioden. Kystvaktens antall patruljedøgn videreføres på samme nivå som i 2005, men med en kvalitativ bedring i Kystvaktens evne til å løse sine oppgaver. Deltagelsen i den statlige slepebåtberedskapen vil bli videreført på samme nivå som i 2005. Investering Økningen i materiellinvesteringsbudsjettet gir rom for en videre satsning på å etablere og modernisere den vedtatte strukturen. Anskaffelsen av nye fregatter er samlet sett det største enkeltprosjektet i 2006. Videre pågår byggingen av nye Skjold-klasse missiltorpedobåter ved Umoes verft i Mandal. I Luftforsvaret videreføres oppgraderingen av Norwegian Advanced Surface to Air Missile System (NASAMS), forberedelse til anskaffelsen av nye enhetshelikoptre og forskjellige prosjekter for kampflyvåpnet. Regjeringen har også satt av ressurser til prosjekt for erstatning av kampfly. For Hærens del går investeringsmidlene i hovedsak med til brukte Leopard-2 stridsvogner. De resterende investeringene i Hæren omfatter i tillegg til videreføring av eksisterende prosjekter nye håndvåpen og personlig utstyr. En felles satsing mot et nettverksbasert forsvar skjer ved investeringer i bl.a. Link-16, som er et prosjekt for overføring av felles situasjonsbilder mellom Forsvarets operative enheter. Bevilgningen til eiendoms-, bygg- og anleggsprosjekter vil i hovedsak gå til å videreføre og ferdigstille igangsatte arbeider. De to største av de pågående prosjektene er Regionfelt Østlandet og ledelsesbygget på Akershus festning. Byggearbeidene for den permanente bygningen for Joint Warfare Center på Jåtta forventes godkjent av NATO i løpet av 2005, med oppstart i 2006. Rekruttering Dimisjonsgodtgjørelsen for soldater i førstegangstjeneste økes fra 16 500 i 2005 til 20 000 kroner i 2006 og deretter varlses en ytterligere opptrapping til 25 000 kroner. Da regjeringen tiltrådte i 2001 var denne godtgjørelsen på 6 935 kroner. Dette føyer seg inn i en rekke med statushevende tiltak som skal øke rekrutteringsgrunnlaget, kvaliteten på tjenesten og gjøre soldaten mer attraktiv i jobbmarkedet etter førstegangstjenesten. Forholdene skal legge til rette for at vernepliktige kan ta inntil 20 studiepoeng under førstegangstjenesten. Det er et mål at kvinneandelen i Forsvaret skal økes. Fra 2006 vil kvinner derfor bli innkalt til frivillig sesjon. Med denne ordningen vil kvinner nås på en strukturert måte med informasjon om hva Forsvaret har å tilby av tjeneste, utdanning og karrieremuligheter. For Forsvaret er det viktig å få flere kvinner til organisasjonen for at den skal preges av mangfold og likeverd. Psykiske senskader i internasjonale operasjoner. Regjeringen foreslår en fordobling til 20 millioner kroner av midler avsatt til økonomisk kompensasjon til soldater som er påført psykiske senskader i internasjonale operasjoner. Forsvarsmusikken Forsvarsmusikken får et budsjett tilnærmet 2003-nivå. For å sikre et høyt aktivitetsnivå i musikken, foreslår regjeringen å ikke gjennomføre innsparingen som tidligere er fastsatt av Stortinget.