Skandinavien: et prakteksempel på FTTH i distriktene
Av Nadia Babaali, kommunikasjonssjef, FTTH Council Europe
26. juni 2013 – For å forstå viktigheten av fiber til hjemmet (FTTH) for distriktenes økonomi, trenger vi bare å vende blikket nordover. De nordiske landene – Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige – er blant de aller mest distriktsbaserte landene i Europa, og likevel har de de mest avanserte FTTH-nettverkene.
Sverige er det tredje største landet i EU målt i geografisk areal, men har en befolkningstetthet på bare 21 innbyggere per kvadratkilometer i gjennomsnitt. Sveriges 21 innbyggere per kvadratkilometer kan sammenlignes med 335 i Japan og 230 i Tyskland. I og med at 85 % av den svenske befolkningen bor i urbane strøk, sier det seg selv at distriktene må være enda tynnere befolket. Et blikk på kartet gjør det klart at det foreligger betydelige utfordringer knyttet til å bygge den fysiske kommunikasjonsinfrastrukturen.
Da Sverige utformet sin bredbåndspolitikk sent på 1990-tallet – som første land i Europa – satte de seg et ekstremt ambisiøst mål om å gjøre Sverige til ”et informasjonssamfunn for alle”. Fokuset ble rettet mot å tilby den fysiske infrastrukturen, fundamentet som man ikke kan klare seg uten. Regjeringen staket ut kursen, mens statsadministrasjonen måtte sikre at konkurransedyktige nettverk av mørk fiber ble bygd ut i alle 289 kommuner. Statstilskudd ble gitt for å koble til hvert eneste befolkningssentrum på 3000 eller færre innbyggere, som sannsynligvis ikke ville nås av private selskaper, men dette var en relativt liten del av den totale investeringen som var påkrevd.
Fremsynt politikk
Bredbånd – som tilbød Internett-tilgang som alltid var på – var en relativt ny teknologi på den tiden. Selv om studier hadde knyttet bredbånd til økonomisk vekst, forelå det ingen avgjørende beviser på at det å spre den siste teknologien til hvert eneste hjørne av landet var nødvendig. Den svenske regjeringen var likevel overbevist om at hvis distriktene i Sverige skulle overleve, var man helt avhengig av at det var tilgang til denne teknologien.
Denne fremsynte svenske regjeringen hadde innsett det som er blitt stadig klarere for beslutningstakere i resten av Europa: at informasjonssamfunnet ikke har råd til å la distriktene bli liggende etter. Tilgang til bredbånd gjør det enklere å jobbe fra eksterne lokasjoner, og øker muligheten til å etablere og drive virksomheter i alle deler av landet. Dette reduserer pendletider og betyr at folk kan jobbe der de bor i stedet for å måtte bo der de jobber. Tilgang til biblioteker, universiteter, skoler og sykehus forbedres dramatisk når disse viktige institusjonene tilgjengeliggjøres for online-verdenen. Kort sagt gjør tilgang til digital informasjon og tjenester det mulig for samfunn å blomstre, og det bremser utflyttingsbølgen fra distriktene til storbyene. Selv om FTTH tjener alle sektorer av samfunnet, er fordelene klart størst i distriktene.
Ved å velge å stimulere bygging av infrastruktur forventet den svenske regjeringen å oppnå mer enn om den kun stimulerte etterspørsel (selv om utdanningsaspekter på skolene også ble tatt hånd om). Ifølge bredbåndspolitikken skulle mørk fiber installeres innen noen kilometer fra hvert hjem, men innbyggerne i Sverige måtte likevel finansiere den endelige tilkoblingen mellom husstanden og nettverket. De ble oppfordret til å investere i sin egen forbindelse gjennom et program for skattefradrag som lot dem få tilbake 50 % av installasjonskostnadene over SEK 8000, opptil maksimalt SEK 5000 per eiendom. Mange har gjort dette, da en FTTH-forbindelse fører til en betydelig økning av boligverdien.
Den svenske regjeringens fokus på mørk fiber la også til rette for utviklingen av nettverk med ”åpen tilgang”, der den fysiske infrastrukturen (mørk fiber) kontrolleres av ett selskap, men nettverket er åpent for ethvert selskap som ønsker å bruke det eller tilby sine tjenester via det. Den svenske byen Västerås banet vei for konseptet i 1999 da de bygde sitt eget kommunale fiberoptiske nettverk, både for å oppfylle sine egne kommunikasjonsbehov og for å lokke nye virksomheter til byen. Den eneste måten å tjene inn igjen de betydelige investeringskostnadene på var ved å tiltrekke seg så mange brukere på nettverket som mulig. I dag er det mer enn 35 tjenesteleverandører på Västerås' kommunale nettverk, inkludert store operatører som Telia og Tele2, og forbrukerne kan velge mellom mer enn 185 ulike tjenester. Den svært vellykkede modellen som ble utviklet i Västerås, har siden blitt dokumentert og solgt til andre kommuner.
I kroner og øre
Sverige tjener allerede på sin beslutning om å investere i bredbånd og FTTH. En studie utført av Ovum for FTTH Council Europe søkte å tallfeste noen av fordelene. I den vesle byen Hudiksvall, for eksempel, vokste antallet bedrifter i regionen mellom 6 og 14 % i året mellom 2004 og 2009 etter at FTTH-nettverk ble rullet ut i byen. I 2011 gjennomførte den svenske IKT-forskningsorganisasjonen Acreo en forstudie av den sosioøkonomiske avkastningen av FTTH-investering i Sverige. De så på en rekke faktorer, fra arbeidsplasser opprettet under etableringen av nettverket, til besparelsene i telekommunikasjonsutgifter som statsadministrasjonen oppnådde. Acreo konkluderte med at investeringen på rundt SEK 39 milliarder – den anslåtte kostnaden av å koble til hvert eneste hjem i landet – kom til å gi en akkumulert avkastning på rundt 59 milliarder SEK etter fem år. Med andre ord ville én investert svensk krone gi halvannen gang så stor avkastning etter fem år.
De nordiske landene har blitt globale foregangsland på FTTH-infrastruktur som et resultat av en fremsynt politikk. Selv om vi har fokusert på Sverige, kunne vi ha fortalt lignende positive historier fra de andre landene. Danmark, Finland og Norge begynte å rulle ut FTTH-nettverk noen år senere, og fordi de tok hensyn til det svenske eksempelet gikk fremgangen fort.
(I Norge tok man ideen om ”åpen tilgang” til neste nivå da energi- og kommunikasjonsselskapet Lyse stiftet et bredbånds-datterselskap ved navn Altibox. Dette skapte en plattform for å koble små kommunale FTTH-nettverk til et stort antall tjenesteleverandører. )
Finland ble nylig det første landet i verden som gjorde bredbånd til en lovfestet rettighet. Siden 1. juli 2010 har enhver finsk borger hatt rett til tilbud om en bredbåndsforbindelse på 1 Mbps, og Finland har lovet å gi 100 Mbps til alle hjem innen 2015 – bare to år fra nå. Selv på Island, i et land der temperaturen kan synke til -30 °C om vinteren (prøv å grave grøfter da!), har det lokale kommunikasjonsselskapet distribuert et FTTH-nettverk som allerede nå når nesten halve befolkningen i landet.
Nå som andre land i Europa lurer på hvordan de skal gripe an problemet med å rulle ut høyhastighets-bredbånd til de antatt ”ulønnsomme” distriktene, bør de vende blikket mot Sverige og de andre nordiske landene for inspirasjon. Disse landene er pionerer når det gjelder FTTH i Europa, og har verdifulle erfaringer å dele. Vi håper du vil slutte deg til oss for å utforske eksempler på beste praksis fra de nordiske landene under FTTH-konferansen i 2014 (www.ftthconference.eu), som finner sted i Stockholm i februar under temaet ”Showcasing a brighter future” (”Veien til en lysere fremtid”). Det vil avholdes spesielle sesjoner og seminarer om FTTH-initiativer i Norden, og tjenester og programmer fra disse landene kan oppleves i vår ”World of Applications”-demonstrasjonssone.
Referanser:
Socio-economic return of FTTH investment in Sweden, a pre-study by ACREO AB https://www.acreo.se/sites/default/files/public/acreo.se/upload/publications/prestudy_socio-economic_return_of_ftth_0.pdf
The Swedish commitment to broadband both in the cities and in the countryside, av Dr Arne Granholm, spesialrådgiver for det svenske departementet for industri, sysselsetting og kommunikasjon http://www.oecd.org/sti/ieconomy/2736714.pdf
– slutt –
Om FTTH Council Europe:
FTTH Council Europe er en bransjeorganisasjon som har som mål å fremme tilgjengeligheten av fiberbaserte nettverk med svært høy hastighet til forbrukere og virksomheter. Rådet fremmer denne teknologien fordi den kommer til å levere en rekke nye tjenester som forbedrer livskvaliteten, bidrar til et bedre miljø og øker økonomisk konkurransedyktighet. FTTH Council Europe består av mer enn 150 medlemsselskaper. www.ftthcouncil.eu
Registrer deg for FTTH-konferansen for 2014 nå, som skal holdes i Stockholm fra 18. til 20. februar 2014: www.ftthconference.eu
Ute etter en bedre Internett-forbindelse? Slutt deg til siden ”I want Fibre” på Facebook:
www.facebook.com/pages/I-want-fibre/174248502650699
Mediekontakt:
Nadia Babaali, kommunikasjonssjef
FTTH Council Europe
+33 (0) 6 20 88 72 38
Tags: