Mer dagkirurgi og kortere sykehusopphold

SINTEF Helse følger utviklingen i spesialisthelsetjenesten på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet (Samdata-tall). Ferske, men foreløpige, tall viser at aktiviteten i norske sykehus økte også fra 2003 til 2004. Dette viser at stadig flere pasienter blir behandlet og at flere får dagbehandling. Gjennomsnittlig liggetid for døgnopphold gikk ned med 3,2 prosent fra 2003 til 2004.

Antall pasientopphold økte med 4,3 prosent fra 2003 til 2004 og tallene viser en fortsatt dreining mot dagbehandling fremfor døgnopphold. I samme periode har befolkningen økt med 0,6 prosent, eldre over 80 år har økt med 1,9 prosent. Antall døgnopphold økte med 1,6 prosent. Den største delen av økningen kom som øyeblikkelig hjelp. Om lag 60 prosent av pasientene ble lagt inn som øyeblikkelig hjelp. Veksten i dagbehandling var på 9,8 prosent. Dagbehandling består av dagkirurgi og annen behandling som for eksempel dialyse ved nyresvikt, cellegiftbehandling og rehabilitering. Dagkirurgi utgjør nesten halvparten av all kirurgi og 61 prosent av all planlagt kirurgi. Økningen i dagkirurgi var på 5,2 prosent fra 2003 til 2004. Så godt som hele økningen skyldes vekst i de private sykehusene. Av den totale økningen i dagkirurgi fra 2000 til 2004 står de private sykehusene for 45 prosent. For polikliniske konsultasjoner er det registrert en vekst på 4,1 prosent fra 2003 til 2004. Økning i totale driftskostnader Totale kostnader for spesialisthelstjenesten samlet var på 64 milliarder kroner i 2004. Driftskostnader til somatiske sykehus og polikliniske tilbud var på 46,5 milliarder kroner. Dette tilsvarer en realvekst på 2,7 prosent, men det var store regionale variasjoner. Kostnadsveksten i Helse Øst og Helse Sør er på henholdsvis 0,5 og 0,8 prosent, mens den var på 8,8 prosent for Helse Midt og 6,6, for Helse Nord. Helse Vest har en kostnadsvekst på 2,1 prosent. Helse Midt og Helse Nord hadde størst vekst også fra 2002 til 2003, med henholdsvis åtte og seks prosent. Da var samlet vekst på 5,6 prosent. Helse Øst og Helse Vest hadde en lavere vekst enn gjennomsnittet med henholdsvis fire og 4,9 prosent, mens veksten i Helse Sør var på 6,6 prosent. Ventetiden ned for mindre alvorlige lidelser Det var fem prosent flere på ventelister i 2004 enn 2003, men ventetiden har ikke endret seg. Median ventetid var 51 dager. Ventetiden har gått betydelig ned for pasienter med grå stær, lyskebrokk, fjerning av mandler etc., noe som skyldes økt bruk av private, kommersielle sykehus og privatpraktiserende spesialister. For pasienter med alvorlige sykdommer, som operasjon av tykktarm- og eller/endetarmskreft, operasjon av prostatakreft og brystkreft viser de forløpige tallene en liten økning. - I utgangspunktet er det gledelig at ventetiden for mindre alvorlige lidelser går ned. Sett i sammenheng med at ventetiden for pasienter med mer alvorlige sykdommer går opp, vil vi be de regionale helseforetakene vurdere om denne utviklingen er i tråd med deres prioriteringer, sier konstituert direktør i Sosial- og helsedirektoratet, Bjørn Guldvog. Fritt sykehusvalg Fritt sykehusvalg har ført til relativt beskjeden vekst i pasientstrømmene over regionsgrensene. Fra 2003 til 2004 var det en økning i pasientstrømmene mellom helseregionene på nærmere 8 500 opphold. Dette skyldes i all hovedsak en økning i bruk av private sykehus. En av årsakene er at det har kommer til flere godkjente private sykehus. 17 prosent av den planlagte behandlingen skjer utenfor sykehusregionen. Helse Nord er den regionen som i størst grad behandler egne pasienter i egen region. Eldre oftere på sykehus Antall opphold på sykehus for pasienter over 80 år viser en vekst på 6,1 prosent. Eldre over 80 år utgjør 4,7 prosent av befolkningen, men bruker 21 prosent av liggedøgnene i sykehus. Veksten i årsverk flater ut Det har gjennom flere år vært en klar vekst i antall årsverk ved sykehusene, denne ser nå ut til å flate ut. Tallene fra 2004 viser en lav vekst i antall årsverk, men en klar tendens mot flere i pasientrettet arbeid. Utviklingen i antall senger har også flatet ut. De foreløpige tallene viser at også kostnadseffektivitet, målt i antall behandlinger per krone, og teknisk effektivitet, målt i antall behandlinger per årsverk, ser ut til å flate ut etter to år med vekst. Rapporten inneholder foreløpige tall. Kontrollarbeidet frem mot den endelige rapporten, som kommer i oktober, kan medføre endringer i tallene. Erfaring tilsier at dette trolig vil være små endringer. Vi gjør oppmerksom på at det er sendt ut en tilsvarende pressemelding som tar for seg tall for psykisk helse. Kontaktperson: Vibeke Norbye, mobil: 91 36 76 60