Primærhelsetjenesten må styrkes

- Primærhelsetjenesten må styrkes og folkehelsearbeidet må prioriteres, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Dette er to av hovedbudskapene i den ferske rapporten «Skapes helse, skapes velferd – helsesystemets rolle i det norske samfunnet» fra Helsedirektoratet.

- En forutsetning for å kunne lykkes er en sterk forvalterfunksjon som utøver helhetlig ledelse, sikrer gode prioriteringer, bidrar til samhandling mellom tjenestenivåene og samarbeid med andre sektorer, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.

Primærhelsetjenesten må styrkes
- Primærhelsetjenesten må fortsatt være grunnelementet i det norske helsesystemet.
Sett i forhold til oppgaver og ansvar, er det i dag behov for å styrke og målrette innsatsen i primærhelsetjenesten, sier Larsen.

Primærhelsetjenesten utenom pleie og omsorg bruker under femten prosent av de totale utgifter til helsetjenesten og mindre enn en fjerdedel av spesialisthelsetjenestens utgifter. Dette forholdet har vært relativt stabilt de siste ti årene. Samtidig har utgifter til helsetjenesten blitt fordoblet i den samme perioden. Veksten i antall legeårsverk er nå dobbelt så stor i spesialisthelsetjenesten som i primærhelsetjenesten. Å sikre gode tjenester på det laveste effektive omsorgsnivået, er viktig. - Å styrke kapasiteten i fastlegeordningen vil bidra til at spesialisthelsetjenesten bruker sine ressurser riktig, sier Larsen.

Forebygging og helsefremmende arbeid rettet mot barn og unge må prioriteres for å redusere veksten i pasientgruppen med kroniske sykdommer og sikre fremtidig god helse. Pasientene har behov for en samordnet primærhelsetjeneste. Kommunelegens rolle som medisinsk faglig rådgiver må styrkes. Fastlegens rolle i praktisk samhandling mellom ulike kommunale deltjenester og mellom nivåene i helsetjenesten, inkludert ivaretakelse av portvokterrollen, er avgjørende.

Folkehelsearbeidet må prioriteres
Helsesystemet betyr mye for folks helse, men helse skapes også i og i samarbeid med andre sektorer enn helsesektoren. Utdanning, arbeid, levekår og helseatferd påvirker også helse og den sosiale fordelingen av helse. Det er betydelige sosiale helseforskjeller, også i Norge.
- En sentral rolle for helsemyndighetene, helsesystemets forvalter, er å være pådriver for tverrsektorielt samarbeid for å fremme god helse og forebygge sykdom for hele befolkningen, uavhengig av sosial status, sier Larsen.

Helsedirektoratet ser det som nødvendig at det ses nærmere på hvilke virkemidler, herunder økonomiske, som kan stimulere til tverrsektorielt partnerskap i folkehelse-arbeidet.

Den demografiske utviklingen må tas på alvor
I dag er det omlag fem yrkesaktive per pensjonist. Om tretti år er det omlag 2,5. Det blir halvparten så mange som kan levere tjenester og gi pleie og omsorg til dobbelt så mange. Norge vil trenge mellom 130 000 og 200 000 nye årsverk i helse- og omsorgstjenesten.

- For å håndtere denne utfordringen uten å redusere bærekraften i andre lands helsesystemer, er det viktig, og i tråd med St.prp No 1 (2006-2007), at vi i størst mulig grad dekker nasjonale behov med egen arbeidskraft, sier Larsen.
Det er nettopp nedsatt to interdepartementale arbeidsgrupper som i løpet av 2008 skal utrede hvordan Norge kan møte den demografiske utfordringen og samtidig opptre solidarisk internasjonalt.

Viktig med en sterk forvalterfunksjon
- For at helsesystemet skal settes i stand til å prioritere ressurser, påvirke andre sektorer og møte den demografiske utfordringen, er en sterk forvaltningsfunksjon en viktig forutsetning, sier Larsen. - De folkevalgte og helsemyndighetene som helsesystemets forvalter må utøve helhetlig ledelse, herunder sikre gode prioriteringer og koordinering, på alle nivåer, sier han.


Kontaktperson:
Jon Bakkerud, 99301211