Tverrsektorielt arbeid for å redusere sosiale helseforskjeller

Det er både et rettferdighetsproblem og en utfordring for velferdsutviklingen i Norge at mulighetene til god helse henger sammen med lengde på utdanning og størrelse på inntekt.

- Helse skapes ikke bare på de områdene som tradisjonelt har vært omfattet av helsesektoren. Andre levekårsfaktorer, som økonomi, arbeid og oppvekstvilkår er vel så viktige for folkehelsen. Derfor er det viktig med tverrsektoriell tilnærming, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Onsdag 9. desember ble Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller – Folkehelsepolitisk rapport lansert for første gang. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen overrakte rapporten til statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen. Årlig rapport om helseforskjeller Etableringen av Rapporteringssystemet – sosial ulikhet i helse, er et av hovedtiltakene i Stortingsmelding 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelsepolitisk rapport skal gi en årlig systematisk oversikt over arbeid for å redusere sosiale helseforskjeller fram til 2017. Den er et samarbeid mellom flere sentrale direktorat, departement og fagmiljøer. Identifisere nye tiltak Rapporten skal være en tilbakemelding på den effekt regjeringens fordelingsstrategier og politikk har - sett i et helsefordelingsperspektiv. - Dette er et første forsøk på å måle og rapportere utvikling og fordeling av viktige påvirkningsfaktorer for helse. En slik oppfølging er viktig for videre gjennomføring av tiltak og identifisering av nye tiltak for å redusere sosiale helseforskjeller, sier Larsen. Bekymringsfulle utviklingstrekk Rapporten peker på flere utviklingstrekk som er særlig bekymringsfulle. - Frafallet i videregående opplæring er bekymringsfullt. Dette er allerede et betydelig samfunnsproblem – og et folkehelseproblem fordi fullført grunnutdanning er et avgjørende utgangspunkt for å høste god helse gjennom livsløpet, sier Larsen. Andre områder med klare sosiale ulikheter: • Et inkluderende arbeidsliv. Deltakelse i arbeidslivet er inngangsbilletten til en lang rekke sosiale goder, inkludert bedre helse. Særlig bekymringsfullt er antallet unge som ikke klarer å fast få fotfeste på arbeidsmarkedet. • Helseatferd: Vi ser en positiv utvikling særlig på tobakks- og kostholdsområdene, men fortsatt er dette noen av de determinantsområdene der de sosiale ulikhetene er størst. • Helsetjenester: Rapporten viser enkelte indikatorer på at helsetjenester er sosialt skjevfordelt i de bedrestiltes favør, når det justeres for antatt behov. Vi vet ikke på langt nær nok om dette.