Halvparten av alle nordmenn vil selv betale for raskere behandling

9 av 10 nordmenn tror at helsevesenet i fremtiden kommer til å koste samfunnet mer, og mer enn halvparten av befolkningen er innstilt å betale ekstra for å få behandling raskere. En av fire nordmenn i alderen 16-34 år mener at røykere skal nedprioriteres i helsekøen.

Dette viser en undersøkelse gjennomført av TNS Gallup for If Skadeforsikring. Et nytt sykdomsbilde og økt levealder skaper andre pleiebehov. En presset helsesektor får det stadig vanskeligere med å få pengene til å strekke til. På samme tid er helse et vanskelig politisk og etisk spørsmål. Hvem har rett til behandling og hvem skal betale for den?

Dette er blant utfordringer som diskuteres i den nye årsrapporten til If Skadeforsikring. Selskapet har laget en annerledes årsrapport for 2008 under tittelen Helse 3.0 der en rekke artikler har perspektiv på hvordan helsepolitikken vil utvikle seg de neste 30 årene.

Helse- og omsorgstjenester er et av de viktigste samfunnsspørsmålene i Norge. Teknologisk utvikling og en generelt bedre helsetilstand fører til at befolkningen lever lengre enn tidligere. Om 30 år vil antallet gamle som kan behøve pleie på sykehus, ha økt kraftig i Norge. Samtidig gir forskningen oss nye metoder og medisiner. Det innebærer høyere kostnader.
Forsikring kompletterer

- Om 20-30 år er det svært sannsynlig at en vesentlig større del av helsetjenestene i Norge finansieres gjennom private eller arbeidsgiverbetalte forsikringer. Forsikring kompletterer allerede i dag den offentlige helsetjenesten og sykepleien på noen områder, for eksempel gjennom barneforsikringer og arbeidsskade- og helseforsikringer. Trenden går mot flere private og arbeidsgiverbaserte ordninger. Dette er en vei til å skape en bedre helsetjeneste for alle, uttaler konserndirektørene Line Hestvik og Ivar Martinsen i If.

Dyrere helsetjenester
Undersøkelsen gjennomført for If Skadeforsikring viser at 9 av 10 nordmenn tror at helsevesenet om 10-15 år kommer til å koste samfunnet mer. Siden helsevesenet vil koste mer, mener naturlig nok flest også at den største utfordringen blir å få pengene til å strekke til. 36 prosent mener at økonomien blir den største utfordringen for helsevesenet i fremtiden.

Nordmenn tror i større grad enn svensker og finner at den økte helseregningen kommer til oss via skatten. 7 av 10 nordmenn tror de kommer til å betale mer av helsevesenets kostnader via skatten om ti år, og de eldste bekymrer seg mer for dette enn de yngre.
Mangel på helsepersonell

Mer enn halvparten av befolkningen er innstilt på å betale ekstra privat for å få behandling raskere, mens halvparten er innstilt på å betale ekstra privat for å få bedre behandling. Likevel mener annenhver av oss at den største utfordringen for fremtidens helsetjenester er å få tilstrekkelig og kompetent personale. 2 av 3 nordmenn tror at ventetiden i den offentlige helsetjenesten kommer til å bli lengre i fremtiden.
Røykerne må betale

8 av 10 nordmenn mener at alle har lik rett til behandling. Verken røyking, alkoholisme eller de som aldri trener skal nedprioriteres i noen helsekø mener flertallet. I de yngste aldersgruppene stilles det spørsmålstegn ved om de som ikke trener må ta konsekvensene av dette selv.

Skader knyttet til røyking derimot er en livsstil mange mener er selvpåført og hvor solidaritetstanken er mindre. En av fire i alderen 16-34 år mener at røykere skal nedprioriteres i helsekøen, og eventuelt betale selv. Hver tredje nordmann under 50 år mener imidlertid at det er helt klart urettferdig at røykere skal betale samme pris på personforsikringer som andre. 22 prosent av de spurte under 35 år mener også at det er urettferdig at folk med betydelige fedmeproblemer skal få samme pris på personforsikringer som andre personer uten overvekt.

Kontaktpersoner i If Skadeforsikring:
Elin Kleven, leder samfunnskontakt, 95755454
Jack Frostad, informasjonsdirektør, 92826255