Norske forbrukere på europatoppen
Sammen med svenskene og finnene er vi flinkest i Europa til å betale regninger. Verst er italienerne, som i gjennomsnitt lar regningene bli liggende i over 2,5 måneder.
- Nordmenn har generelt god privatøkonomi og er vant til forholdsvis korte betalingsfrister. Dette er faktorer som gjør oss til gode betalere. I tillegg ligger det nok i den norske folkesjela at vi ikke liker å skylde noen penger, sier administrerende direktør Reidun Korsnes i Intrum Justitia.
Korte frister
For syvende år på rad har kreditthåndteringsselskapet undersøkt betalingsvanene i Europa, og som tidligere år kommer Norge svært godt ut. I snitt betaler norske forbrukere regningene sine etter 22 dager.
Ettersom gjennomsnittlig betalingsfrist er 15 dager, er vi 7 dager etter fristen med å betale. Dette er på høyde med Sverige og Finland, som også har forholdsvis korte betalingsfrister.
Trege ferieland
- Man skulle kanskje tro at jo lengre betalingsfristen er, jo flinkere er man til å betale på forfallsdatoen. Paradoksalt nok viser undersøkelsen det motsatte. Lange betalingsfrister fører til at forbrukerne drøyer enda lenger med å betale, sier Korsnes.
Eksempelvis har italienske forbrukere i snitt en betalingsfrist på hele 45 dager. Når regningen er forfalt, venter de likevel ytterligere 34 dager før de betaler. Dermed har det gått 79 dager, altså mer enn 2,5 måneder, før regningen er gjort opp.
Intrum Justitias undersøkelse avdekker den samme tendensen i land som Portugal, Hellas, Kypros og Spania.
Trege kommuner
I Norge er forbrukerne også raskere til å betale regningene enn både bedrifter og offentlige myndigheter. I snitt betaler bedriftene etter 32 dager, mens kommuner og andre offentlige enheter gjør opp for seg etter 34 dager. Dette er henholdsvis 10 og 12 dager senere enn forbrukerne.
- Mange leverandører sliter med dårlig likviditet, derfor hadde det hjulpet mye om bedrifter og det offentlige hadde betalt raskere. Her har de faktisk mye å lære av forbrukerne, sier hun.
Rentespøkelset
Selv om Intrum Justitias undersøkelse tegner et flatterende bilde av norske forbrukere, understreker hun at betalingsvanene fort kan endre seg med et økt rentenivå.
- Norges Bank satte nylig opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, og de fleste ekspertene er enige om at renten skal videre opp. Dessverre er det ikke alle forbrukere som har tatt høyde for at renten kan øke mye. Over tid kan disse få en utfordrende privatøkonomi, mener Korsnes.
For ytterligere informasjon, kontakt:
Jan W. Græsvik, informasjonsansvarlig Intrum Justitia
Telefon. 23 17 11 01
Mobil: 91 70 46 70
E-post: j.graesvik@no.intrum.com
