LØNNSFORSKJELLER PÅ 90% ER BARE EN GOD START
Etablering i Kina:
LØNNSFORSKJELLER PÅ 90% ER BARE EN GOD START
Når lønnsforskjellene er på 80-90 % på høykvalifisert arbeidskraft, er det egentlig ikke noe stort kunststykke å få suksess og spare store beløp på å ”outsource” eller ”offshore” arbeid til lavkostland som India eller Kina. Jeg vil nesten si at du er nødt til å få suksess med et slikt prosjekt . Men mulighetene er så mange flere enn bare kostnadskutt!
Andrè Christensen er partner i McKinsey&Company og registrerer at norske bedrifter nå for alvor kommer på banen når det gjelder å sette ut oppgaver til andre land – og særlig til lavkostland i Østen. McKinsey har egen avdeling i Beijing og Shanghai og er med som arrangør når norske bedriftsledere i april drar til Kina for å delta i et omfattende næringslivsseminar der deltakerne skal møte kinesiske bedrifter.
Å utføre produksjon i lavkostland er for lenge siden en etablert praksis. Det som er nytt er at bedrifter nå i økende grad benytter seg av de mulighetene som en stor og høyt kvalifisert universitetsutdannet arbeidsstokk gir.- I dag er det først og fremst tidkrevende og repetitive back-office arbeid norske bedrifter setter bort til lavkostland. For eksempel IT oppgaver som programmeringsarbeid, databaseadministrasjon og applikasjonsvedlikehold og dessuten forretningsprosesser som regnskap og administrativ støtte – operasjoner som gjerne er enkle, men tidkrevende og dyre når de skal gjøres i Norge. Med lønnsforskjeller på 80-90 % skal det godt gjøres å unngå å tjene penger ved å sette bort slikt arbeid, og mange stirrer seg blinde på denne gevinsten. Ofte kan man dog få langt større verdier ut av de mulighetene tilgang på høykvalifisert arbeid gir deg når man tenker på hvilke nye aktiviteter man kan utføre som et begrenset arbeidsmarket i Norge ikke tillater. Eksempler som har gitt enorme verdier eksisterer bl.a. innenfor salgsstøtte, produktutvikling og –forvaltning og analyse av kundedata. Et konkret eksempel er en leverandør av medisinsk utstyr som dedikerte universitetsutdannende personer til å kontinuerlig analysere kjøpshistorikk, mersalgsmuligheter og konkurransesituasjonen bl.a. kundene. Informasjonen muliggjorde dramatisk økning av volumet de norske lokale selgerne genererte.
McKinsey er strategirådgivere for toppledelsen store selskap over hele verden, og har lenge registret den kraftige veksten i overføring av arbeidskrevende oppgaver fra vest til øst på globusen. De store industrinasjonene har drevet med dette gjennom mange år og særlig er det industriproduksjon som har vær fokusert. ”Alle” bilprodusenter er for lengst på plass i både Kina og India, Korea og Afrika. ”Offshoring” av administrasjons- og IT-oppgaver er av nyere dato, og i Norge er dette noe som ikke har kommet for alvor før de par-tre siste årene. (Trenger vi denne paragrafen??)
- Mange norske bedrifter lever i den villfarelse at for eksempel India og Kina opererer på et nivå der de i heldigste fall kan kopiere vestlige industriprodukter til lavere kvalitet og lavere pris. Virkeligheten er at India og Kina ofte har kompetanse som langt overgår det vi selv kan skryte av. Ett eksempel: Ved USAs patentkontor er det India, Kina og Syd-Korea som i dag topper statistikken over patentsøknader!
I dag er det bare 5-10 av de store norske selskapene som har satt ut arbeidsoppgaver i noe særlig omfang. Norske bedrifter ligger langt etter utenlandske selskaper på området. For visse bransjer kan dette på sikt føre til tapt konkurransekraft. For eksempel bør bedrifter som IT-leverandører, bank, forsikring telekom og andre kunnskapstunge selskaper ha en klar strategi for hvordan de kan kapre de gevinstene som offshoring kan gi.
- Men det er langt flere som har penger å tjene, og nå banker norske bedrifter stadig oftere på dørene både hos oss og hos andre rådgivere. Markedet i India og øst-europa er rett og slett i ferd med å bli overopphetet i enkelte byer , og det er enda en grunn til å se seg om i Kina som nå er i voldsom vekst. Min vurdering er at Kina på mange måter er ofte mer egnet for norsk engasjement enn India spesielt dersom man ønsker å eie selv. Dessuten så kan aktivitetene kombineres med å oppnå salg og fremgang i det store markedet Kina representerer.
Norske bedrifter som skal ”debutere” med utplassering av arbeid, har mye å tjene på å benytte eksperter for best mulig tilrettelegging. Selv om det skal mye til å ikke få visse gevinster ut av det så ser man ofte at norske bedrifter går glipp av mye av potensialet. Ofte viser det seg at kostnadsnivået og effektiviteten ligger 30% høyere enn hva tilsvarende lokale bedrifter klarer. Dessuten opplever mange at kvaliteten på prosessene har en tendens til å falle etter noen år. Dette skyldes rett og slett at bedriftene ofte ”kopierer” de norske prosessene i lavkostland og dessuten ikke tilpasser nødvendig på Norsk side.
- Det er ikke nok å velge riktig land, variasjonene er store mellom enkelte byer innenfor enkelte aktivitetsområder. Det er enorme forskjeller både i lønninger og i kompetanse og kvalitet innen et stort land som Kina. Så må man ha en klar strategi for hva man skal ha utført – hva man ønsker å oppnå. Norske prosesser må dessuten tilpasses kinesiske forhold. En avansert industrirobot i Norge kan ofte med stor økonomisk gevinst erstattes av 4 kinesere. Det er all grunn til å ta fatt på dette arbeidet - jo før jo heller. Konkurransesituasjonen i vesten blir stadig mer nådeløs, og når alle dine konkurrenter har redusert kostnadene sine ved å sette bort arbeid til Østen, da har du tapt om du ikke har gjort det samme.
------------------------------------------------------------
Informasjonen er sendt gjennom Observer http://www.waymaker.no
Nedenstående filer kan lastes ned:
http://wpy.waymaker.net/client/waymaker1/ImageArchive/Image.aspx?image_id=20882&lang=NO Det er store verdier å hente på å sette ut eksisterende og nye prosesser til lavkostland. Om du ikke gjør det samme, kan du tape konkurransekraft, mener Andrè Christensen i McKinsey&Company og inviterer norsk næringsliv til seminar i Beijing i april.
