Oslos kirker i gammel og ny tid

Oslos kirker er blant de mest identitetsskapende institusjonene i byen. Nå lanseres Oslos kirker i gammel og ny tid, en veiveiser til nettopp disse byggene. Sentralt i boken står kirkene som kulturhistoriske innslag i bybildet, deres arkitektur, utsmykning og historie. På tross av mange nye høyhus og stor byggeaktivitet over hele byen, er fortsatt kirkespirene landemerker som kan ses fra store deler av Oslo.

Kirkenes skjebne
Ikke bare aktive kirkegjengere har et forhold til disse bygningene - bare tenk på diskusjonene om bevaring eller riving av Jakob kirke, gjenoppbyggingen av Holmenkollen kapell, oppussingen av Oslo Domkirke og utformingen av nye kirkebygg. I en tid da oppslutningen om de tradisjonelle høymessene er dalende, er samtidig interessen økende for kirkene som kulturminner.

Oppdatert og utvidet
M. C. Kirkebøes bok Oslos kirker i gammel og ny tid kom ut i 1956 og har vært utsolgt i mange år. Den nye utgaven er ved Knut Are Tvedt og Øyvind Reisegg og er supplert med mer enn 50 års ny- og ombygging. Både sognekirker, annekskirker, kapell og en del spesialkirker er tatt med. I tillegg til gudshus som tilhører Den norske Kirke inneholder boken også omtale av utenlandske menigheter, frikirker og katolske kirker. Den inneholder også en historisk del med Oslos kirker i middelalderen og et kapittel om forsvunne kirker. Boken er illustrert med nesten 100 bilder.

Med bidrag fra kirkeverge Valgerd Svarstad Haugland
Boken har innledning ved kirkevergen i Oslo, Valgerd Svarstad Haugland. Hun skriver bl.a.: «Trass i denne store interessa for kyrkjene våre er vi ikkje flinke til å ta vare på desse unike bygningane. Våren 2007 vart det offentleggjort ein rapport om tilstanden til alle kyrkjene i heile landet. Rapporten gav eit dystert bilete av situasjonen. Vi er flinke til å bygga her i landet, men vi er ikkje flinke til vedlikehald. Kyrkjene forfell og verst er situasjonen i Aust-Agder og Oslo. Etterslepet på vedlikehaldet i Oslo er på ca 500 mill. Vi har i fleire år søkt kommunen om 50 mill kvart år i ein 10-årsperiode slik at vedlikehaldsetterslepet kan takast. I 2007 fekk vi det for fyrste gong. Eg vonar at bystyret fylgjer opp i åra som kjem.»


For mer informasjon og anmeldereksemplar kontakt:
Knut Are Tvedt
Redaktør i Kunnskapsforlaget
Tlf 22 02 22 17 eller 952 39 781