GenAI kan bidra til at halvparten av alle arbeidsoppgaver blir automatisert allerede innen 2030

Høyt utdannede vil oppleve størst endringer i arbeidshverdagen som følge av GenAI. Norge er et av landene som vil bli tidligst påvirket av teknologien. Potensialet i BNP-bidrag kan være på mellom 55 og 95 mrd kr i 2030.

McKinsey Norge har analysert potensialet GenAI-teknologien har for norsk økonomi og arbeidsmarked.

Arbeidet baserer seg på metodikken i den nylig publiserte globale McKinsey-rapporten «The economic potential of generative AI».

Et av hovedfunnene er at GenAI-teknologien akselererer automatiseringen betydelig, og det kan forventes at opptil halvparten av alle arbeidsoppgaver kan automatiseres i løpet av perioden mellom 2030 og 2060

– Vi har gått fra gradvis utvikling, til plutselig utvikling. Sammenlignet med tidligere scenarioer ser vi at GenAI på noen områder fremskynder automatisering med opptil et helt tiår. For mange betyr dette at man må handle raskt for å håndtere muligheter og utfordringer man ikke tenkte på for bare et år siden, sier Frithjof Lund, leder for McKinsey Norge.

For Norge kan GenAI bidra til en årlig produktivitetsvekst på mellom 0,3 og 0,7 prosent frem til 2040. Når GenAI kombineres med eksisterende kunstig intelligens og andre teknologier kan produktivitetsveksten øke med mellom 0,9 og 3,7 prosentpoeng årlig.

Norge i verdenstoppen

Bakgrunnsanalysen viser at Norge er blant landene som vil kunne lede an i denne automatiseringsbølgen.

– En av to nordmenn har arbeidsoppgaver som kan bli mer enn 50 prosent automatisert ved GenAI-implementering. Tar vi ut GenAI-effekten ville tallet vært nede i to av syv.

Ved et tidlig scenario med rask utvikling viser analysen at GenAI-teknologi kan bidra til at om lag halvparten av alle arbeidsoppgaver i Norge er automatisert allerede rundt år 2030.

– Om vi når dette nivået allerede i 2030 eller senere avhenger av tempoet i utvikling og implementering. Men sammen med land som USA, Tyskland og resten av Norden kan vi være ledende i å ta teknologien i bruk for å automatisere arbeidsoppgaver, forteller Lund.

Utdanningsnivå styrer tempo og effekt

Det er spesielt den høye utdannelsesgraden blant befolkningen som øker verdipotensialet til teknologien i Norge. Jo høyere utdanningsnivå, desto større beregnes effekten av GenAI-teknologien å være.

Potensialet for å automatisere arbeidsoppgaver for arbeidstakere som har mastergrad eller høyere, er dobbelt så høyt i forhold til tidligere estimater som ikke tok høyde for GenAI.

– Dette er arbeidstakere som bruker mye tid på oppgaver som kan automatiseres ved hjelp av nettopp det GenAI-teknologien kan bidra mest til. Det kan være alt fra planlegging og samhandling, til analyse og kreative oppgaver. Norge har en høyt utdannet befolkning, og derfor er potensiell effekt stor hos oss, sier Frithjof Lund.

Funksjoner viktigere enn bransjer

McKinsey Norge beregner det samlede verdiskapingspotensialet ved implementering av teknologien til å være mellom 55 og 95 milliarder kroner målt i BNP-bidrag i 2030.

– Nesten halvparten av dette potensialet ligger i å ta i bruk teknologien i to store hovedfunksjoner, salg og markedsføring og programvareutvikling. Her er verdipotensialet opp mot henholdsvis 17-26 og 13-26 milliarder innen 2030.

Sammen med forsyningskjede og drift, vil også kundekontakt- og service være to andre hovedfunksjoner hvor teknologien tidlig vil ha stor effekt på tvers av bransjer.

– Dette er funksjoner man finner på tvers av mange bransjer. Det betyr at de aller fleste norske selskaper i større eller mindre grad vil måtte forholde seg til teknologien. Derfor bør man allerede i dag begynne å mobilisere for GenAI, for endringene foran oss vil bli store, avslutter Lund

Last ned «The economic potential of generative AI» her (internasjonal rapport)

Last ned «Det økonomiske potensialet til GenAI i Norge» her (sammendrag for Norge)

Robin Idland Krüger
Head of Communications, Norway
+47 970 44 131
Robin_Kruger@mckinsey.com