Nasjonalforeningens Hjertepris for 2011 til Geir Christensen
Professor dr.med. Geir Christensen fikk Nasjonalforeningens Hjertepris 2011 for sin banebrytende forskning på betydningen av hormonproduksjonen i hjertet, og sin innsats for å opprette og drive Senter for hjertesviktforskning.
- Jeg er stolt og glad over prisen. Den gir meg enda større motivasjon for å gjøre en innsats for hjerte- og karpasienter. Nærmere 100 000 mennesker lider av hjertesvikt i Norge, og stadig flere rammes. – Vi mangler fremdeles gode nok medisiner mot hjertesvikt, sier årets hjerteprisvinner, professor dr.med. Geir Christensen.
Årsaker til hjertesvikt
Når hjertet må pumpe mot konstant overbelastning over tid, vil det håndtere dette ved å lage tykkere vegger. Slik økt belastning kan blant annet skyldes høyt blodtrykk, klaffefeil eller hjerteinfarkt. Det fører i noen tilfeller til at hjertet svikter. Ved hjertesvikt arbeider hjertet dårligere og dette kan gi plagsom tung pust og hevelser i bena.
Årets hjerteprisvinner har i flere tiår forsket på konsekvensene av overbelastning på hjertet. – Vår forskning har vist at når hjertemuskelen overbelastes, produserer det en rekke hormoner og hormonlignende substanser i hjertet, forteller Christensen.
Tidlig og korrekt diagnose er viktig for å behandle hjertesvikt. Christensens doktorgradsarbeid, som omhandlet hjertehormonet ANP, var med på å danne grunnlaget for en enklere diagnostikk av denne utbredte sykdommen. Andre utviklet på 1990-tallet en blodprøve som i dag brukes over hele verden til å diagnostisere hjertesvikt. Christensens rolle har vært å forstå hva som regulerer dette hormonet, og bidra til å danne grunnlaget for den praktiske anvendelsen dette har fått.
Hormoner i hjertet
Etter at menneskets arvestoff ble kartlagt på begynnelsen av 2000-tallet, fant Christensen og medarbeidere økt produksjon av over 10 nye hormonlignende stoffer i hjertet ved hjertesvikt. Nærmere undersøkelser av disse viser at de faktisk kan ha en negativ effekt på hjertet og andre organer. En del av dem fører til betennelseslignende reaksjoner og ett hormon (endotelin) har en struktur og effekt som ikke er ulikt giften fra en slange som lever i Sahara. I dag brukes hemmere av dette hormonet til behandling av forhøyet trykk i lungekretsløpet.
– Måling av disse hormonlignende stoffene i blodet kan i fremtiden bli viktig i forbindelse med diagnose og behandling av hjertesvikt, sier hjerteprisvinneren. I samarbeid med Rikshospitalet og Akershus universitetssykehus driver de nå studier der de håper å finne metoder som kan gi bedre behandling til pasienter med hjertesykdom.
Et annet funn knyttet til et protein som heter syndecan kan også bidra til behandling av den sykelige effekten overbelastning har på hjertet. Dette arbeidet mottar støtte blant annet fra Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Forskning i verdenstoppen
– Skal man satse på å finne bedre behandling, må man satse på god forskning, sier Christensen, som jobber ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning ved Oslo universitetssykehus Ullevål. Han var også med å ta initiativet til Senter for hjertesviktforskning, som han i dag er leder av. – Ideen var å legge til rette for maksimalt samarbeid mellom ulike forskningsgrupper ved Ullevål, Universitetet i Oslo, Rikshospitalet, A-hus og andre sykehus i regionen, forteller han. I dag er mer enn 150 personer tilknyttet senteret, som i gjennomsnitt publiserer en artikkel i internasjonalt ledende tidsskrift hver tredje dag. Senter for hjertesviktforskning er svært anerkjent og i forskningsfronten internasjonalt.
Kontakt: Informasjonssjef Randi Kiil Telefon 23 12 00 77 / 957 26 456 E-post randi.kiil@nasjonalforeningen.no
