Hver tredje krone investert i vindkraft kommer norsk næringsliv til gode

Norconsult og Agenda Kaupang står bak en ny, norsk studie som har målt nasjonal, regional og lokal verdiskaping som følge av bygging og drift av vindkraftanlegg. Resultatene viser et mer positivt bilde av ringvirkningene i anleggs- og driftsfasen enn det som har vært vist tidligere.

Rapporten «Samfunnsmessige virkninger av vindkraftverk» som nylig ble lagt fram av Norconsult og Agenda Kaupang, viser at hver tredje utbyggingskrone investert i nyere vindkraftverk gir verdiskaping i norske bedrifter og foretak. Nesten hele driftsbudsjettet skaper aktiviteter lokalt, regionalt eller nasjonalt.

Rapporten er basert på en etterundersøkelse av fire vindkraftverk i Sør-Norge: De «nyeste», Midtfjellet og Ytre Vikna (satt i drift i perioden 2012-2013), og «de eldre», Smøla og Hitra (satt i drift i perioden 2002-2005). Det store bildet viser altså at hver tredje utbyggingskrone investert i de nyeste vindkraftverkene gir verdiskaping for norske bedrifter og foretak. Dette til tross for at vindturbinene, som er en kostbar investering, importeres fra utlandet. Vindturbinenes andel av totalinvesteringene i nyere anlegg, har gått kraftig ned sammenlignet med utbygginger foretatt like etter tusenårsskiftet. Kostnadsutviklingen i norsk oljeøkonomi de siste ti årene, med sterk økning i bygge- og anleggskostnader, er medvirkende årsaker til dette.

Økning i norske andeler av verdiskapingen både i anleggs- og driftsfasen

Knyttet til utbyggingsfasen viser rapporten også at den norske andelen av verdiskapningen har økt med rundt 50 prosent i nyere anlegg, sammenlignet med vindkraftverk bygget i perioden 2002 – 2008. Den norske andelen av verdiskaping knyttet til vindkraftverk bygget etter 2010, utgjør mellom 32 og 36 prosent av de totale utbyggingskostnadene. Faktorer som bidrar til å påvirke den regionale og lokale verdiskapingen er fysisk lokalisering av prosjektorganisasjonen med prosjektledelse og kontraktstrukturen med valg av hovedentreprenør. Rapporten viser at det å ha en lokal prosjektorganisasjon og å velge en regional hovedentreprenør til bygge- og anleggsarbeidene - helst en med et godt lokalt nettverk – er vinneroppskriften på en betydelig lokal verdiskapning. En økende andel av norsk verdiskaping over tid ser man i driftsfasen, som følge av at vindkraftverkets eier overtar driftsansvaret fra turbinleverandøren, og etablerer en gradvis større driftsorganisasjon. I tillegg har enkelte turbinleverandører også bygget opp norske driftsorganisasjoner som kan utføre tyngre vedlikehold med norsk personell.

Ser også på virkninger for reiseliv og friluft

I rapporten har man også undersøkt virkninger for lokal reiselivsnæring og friluftsinteresser. Resultatene sammenliknes med tidligere konsekvensutredninger og etterprøvingsstudier. De positive virkningene har tilfalt bedrifter med hotellprofil og stor overnattingskapasitet. Kun et fåtall turistbedrifter har opplevd merkbar økning i omsetning som følge av vindkraftutbyggingen. Uavhengig av reiselivsbedriftenes profil, har de fleste kildene i rapporten uttrykt at vindkraften har vært positiv for reiselivsnæringen og kommunen som sådan, gjennom aktivitets- og inntektsøkning samt optimismen som utbyggingen har skapt.

Bruken av vindkraftområdene til friluftslivsaktiviteter har økt etter utbygging. Hovedårsaken til dette er de nye veisystemene som er etablert i tilknytning til vindparkene. Samtidig som friluftsbruken har økt, har opplevelsen av området endret seg. Denne endringen oppfattes ulikt av de som har deltatt i undersøkelsen, og avhenger av hvilken opplevelse som er vektlagt av den enkelte – fra det spenningsbaserte friluftslivet, der trening, helse- og livsstil står i sentrum for opplevelsen, til det meditative aspektet knyttet til tradisjonelt friluftsliv som stillhet og kontakt med naturen.

FAKTA:

Finansiering

Studien er finansiert av NVE, Statkraft AS, Sarepta Energi, Lyse Produksjon, Austri Vind og Norconsult.

Metodisk tilnærming

Metodisk består studien av en nedbrytning av prosjekt- og driftsregnskap til et nivå som gjør at strukturen i vare- og tjenesteleveransene til vindkraftverkene framgår. Dette kombineres med intervjuer med prosjektledelse, driftsledere og hovedleverandører. For etterprøving av konsekvenser for reiseliv og friluftsliv har datainnsamlingen foregått ved en kvalitativ metode, dvs. gjennom intervjuer av representanter for reiselivsnæringen og personer med tilknytning til lokale interesseorganisasjoner og forvaltning innenfor friluftsliv på Fitjar, Vikna, Smøla og Hitra.

Tags: