Fondskundene selger vekst- og kjøper verdifond

Nordnets fondskunder fortsatte å nettokjøpe aksjefond i mars. Men de vrir porteføljene fra vekstfond til verdifond. De gamle favorittene blant teknologi- og fornybarfond erstattes av verdifond og indeksfond.

- Våre fondskunder har tro på videre oppgang på verdens børser, tross økningen i lange renter. Vi ser imidlertid en tydelig dreining i fondene som kjøpes og selges, uttaler Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet.

Nordnets privatkunder nettokjøpte fond for 429 millioner kroner i mars. Aksjefond ble nettokjøpt for 380 millioner kroner. Rentefond ble nettokjøpt for 18 millioner, mens kombinasjonsfond ble nettokjøpt for 31 millioner. (Merk: Disse tallene inkluderer ikke tilflyttede midler til egen pensjonskonto i Nordnet, som ble lansert 1. februar.)

Børsoppgang i mars, tross videre oppgang i lange renter

Verdensindeksen endte måneden opp ca tre prosent, mens Oslo Børs steg hele 5 prosent i mars.

Renten på ti-årige amerikanske statsobligasjoner, ofte omtalt som verdens viktigste rente, har steget fra i underkant av 1 prosent ved årsskiftet til rundt 1,7 prosent ved utgangen av mars, noe som er en uvanlig sterk og rask renteoppgang. Også de lange rentene i Norge har steget de siste månedene.

- Stigende lange renter er i utgangspunktet et godt tegn, da det signaliserer utsikter til økt vekst i økonomien. Men en for rask og stor renteoppgang er som regel negativt for aksjer, siden selskapenes finanskostnader øker, flere investorer foretrekker rentepapirer fremfor aksjer og selskapenes fremtidige overskudd blir mindre verdt med høyere diskonteringsrenter, forklarer Sættem, og utdyper:

- Renteoppgangen påvirker dessuten verdi -og vekstaksjer ulikt. Jo lengre frem i tid et selskaps inntjening ligger, jo mer vil prisingen av selskapet endres når rentenivået endres. Det innebærer at vekstaksjer blir mer negativt påvirket av stigende renter enn verdiaksjer. Dette er hovedforklaringen på at teknologiaksjer og fornybaraksjer, som begge er innenfor vekst-kategorien, har hatt svak eller negativ avkastning i år, forklarer spareøkonomen. 

Verdifond endelig i vinden

Verdifond, som investerer i trauste verdiselskaper med god inntjening og moderate PE og PB-multipler, har endelig gjort et comeback i 2021. Mye takket være økte renter.  

Fire av de ti mest kjøpte fondene i mars, First Global Fokus, DNB Finans, Storebrand Global Value og First Generator, regnes alle som verdifond, ifølge Morningstars «aksjestil». Alle disse fondene har slått sine referanseindekser så langt i år.

Det er også tre indeksfond blant de ti mest kjøpte fondene.

- Et globalt indeksfond inneholder knappe 1600 ulike selskaper fra 23 land. De største er Apple, Microsoft, Amazon, Facebook og Google. Dette fem er vekstaksjer, men lenger ned på listen finner du en rekke verdiaksjer, som JP Morgan Chase, Johnson & Johnson, Berkshire Hathaway og Exxon Mobil. Et globalt indeksfond er faktisk en god blanding mellom verdi og vekst, kommenterer spareøkonomen. 

Helt siden finanskrisen for 12 år siden har vekstaksjer gjort det bedre enn verdiaksjer. For eksempel har MSCI World Value Weighted Index lavere avkastning enn MSCI World Index siste 1, 3, 5 og 10 årene, men hittil i 2021 har det altså vært motsatt.   

Det store spørsmålet er om verdiaksjer vil slå vekstaksjer på lang sikt, og ikke bare i kortere perioder.

- Det er det ingen som vet, men fremtidig renteutvikling vil nok være en viktig faktor. Blir den globale renteoppgangen sterkere og lengre enn forventet, taler det til fordel for verdiaksjer, og vice versa, mener Sættem.

Fornybarfond og tek-fond på salgstoppen

Fire av de ti mest solgte fondene i mars er fornybarfond: Storebrand Fornybar Energi, Handelsbanken Bærekraftig Energi, Thematica Future Mobility og DNB Miljøinvest. De to førstnevnte falt ca 7 prosent i mars måned, og er ned om lag like mye hittil i år.

- Fremdeles er de to fornybarfondene fra Storebrand og Handelsbanken opp over 100 % siste 12 måneder. Jeg håper og tror andelseiere i disse fondene forstår at svingningene kan gå begge veier, og at fondene har høyere risiko enn brede globale aksjefond, uttaler Sættem.

Fire av de andre fondene på salgstoppen er teknologifond, som etter et fantastisk fjorår, har gitt negativ avkastning hittil i år. På kjøpstoppen troner imidlertid et annet, og mer defensivt, teknologifond, nemlig DNB Teknologi. Dette fondet har gitt mindreavkastning målt mot teknologiindeksen de to siste årene, som følge av at fondet har satset på defensive teknologiselskaper samt upopulære og «billige» telecomselskaper, typisk verdiselskaper. Men denne defensive tilten har nå omsider lønt seg. 

- Vi ser at våre kunder igjen har fått øynene opp for sin gamle fondsfavoritt, DNB Teknologi. Fondet er fremdeles det mest eide fondet blant våre norske kunder. En del kunder ble nok betrygget da de hørte tre av forvalterne utdype fondets investeringsstrategi i Pengepodden for et par uker siden, avslutter spareøkonomen.     

TOPP 10 NETTOKJØPTE FOND I MARS:
DNB TEKNOLOGI
FIRST GLOBAL FOKUS
DNB FINANS
STOREBRAND GLOBAL VALUE
NORDNET INDEKSFOND NORGE
KLP AKSJEGLOBAL INDEKS V
DELPHI NORGE
FIRST GENERATOR
NORDNET INDEKSFOND GLOBAL
ALFRED BERG GAMBAK

TOPP 10 NETTOSOLGTE FOND I MARS:
STOREBRAND FORNYBAR ENERGI
HANDELSBANKEN BÆREKRAFTIG ENERGI
THEMATICA FUTURE MOBILITY 
BGF NEXT GENERATION TECHNOLOGY
ÖHMAN GLOBAL GROWTH
BLACK ROCK WORLD TECHNOLOGY
DNB MILJØINVEST
JPMORGAN CHINA FUND
JPMORGAN US TECHNOLOGY
FORTE OBLIGASJON

Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet
Tlf: 920 45 330
Mail: bjorn.saettem@nordnet.no

Nordnet er en digital bank for sparing og investeringer som opererer i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Med brukervennlighet, tilgjengelighet, et bredt tilbud og lave priser, gir vi kundene våre muligheten til å nå sine ambisjoner som sparere. Besøk oss på www.nordnet.no, www.nordnetab.com, www.nordnet.se, www.nordnet.dk eller www.nordnet.fi.