Halvparten vet ikke hvilken rente de har på sparekontoen
Nordmenn har nesten 1.000 milliarder stående på bankkonto. Èn prosent bedre rente på disse pengene ville betydd 10 milliarder mer i avkastning. En undersøkelse utført av CINT på vegne av Nordnet viser at det er store forskjeller på hvor bevisste vi er i forhold til renten vi har på bankkontoen.
Mens svenskene er verdensmestre i fondssparing, og danskene i pensjonssparing så plasserer vi nordmenn mesteparten av vår formue i bolig og på bankkonto. Derfor er det kanskje heller ikke så overraskende at det er renten på bankkontoen som er viktigst ved valg av bank for sparing for folk flest. På spørsmålet «hva er det viktigste kriteriet for valg av leverandør av sparing og investeringer» svarer flest nordmenn i undersøkelsen (32,5 prosent) at renten på bankkonto er viktigst, etterfulgt av personlig kontakt og rådgivning (21,7 prosent), og at sparepengene følger boliglånet (19,5 prosent). Bare 5,9 og 9,6 prosent svarer at tilgang til gode løsninger for henholdsvis fondshandel og aksjehandel er viktigste kriterier for deres valg.
- Banksparing egner seg for kortsiktig sparing og for penger man absolutt ikke vil skal falle i verdi, for eksempel buffersparing. Skjønt med dagens rentenivåer, inflasjon og skatt så er realavkastningen for mange faktisk negativ. For mer langsiktig sparing, for eksempel til pensjon, så bør man ta større risiko og la en større andel finne veien til aksjefond. De fleste er kjente med at man ikke bør legge alle eggene i en kurv. Nordmenn har som følge av skattesystemet veldig mye verdier plassert i bolig og eiendom, og en noe større spredning på plasseringene ville vært hensiktsmessig, sier Anders Skar daglig leder i Nordnet Norge.
Til tross for at vi har mesteparten av vår plasserbare finansielle formue stående på bankkonto vet ikke halvparten hva de har i rente på sin spare-/høyrentekonto. Bare 27,6 prosent kan svare på hvilken rente de får på sine innskudd i banken. 49 prosent vet ikke og 23,4 prosent svarer at de ikke har en høyrentekonto. De som vet hvilken rente de har svarer i gjennomsnitt 3,1 prosent. De 5 sparekontoene med best rente på finansportalen gir 3,52 prosent, mens et gjennomsnitt blant de 5 største bankene i landene på innskudd gir fra 1 til 2,6 prosent rente. Menn oppgir at de har gjennomsnittlig 0,1 prosent bedre rente enn kvinner, og unge med mulighet for å spare i BSU oppgir at de har nesten 0,5 prosent bedre rente enn gjennomsnittet.
- Over tid vil en prosent eller to mer i rente utgjøre vesentlige beløp, og mitt råd til folk er derfor å bli mer bevisste. Finn ut hva du får i banken din i dag, sjekk hva du kan få andre steder eller ved å plassere pengene i andre alternativer, sier Anders Skar i Nordnet.
På spørsmål om hvor mye bedre rente man må få for å bytte bank svarer flest (27,4 prosent) at de ville byttet om de fikk mellom 1 og 2 prosent bedre rente. 20,7 prosent ville byttet om de fikk mellom 2 og 3 prosent bedre rente, 24,2 prosent om de fikk over 3 prosent bedre rente. 18 prosent svarer at de ikke vil bytte selv om de får bedre rente, og i underkant av 10 prosent er knallharde renteshoppere som svarer at de ville byttet om de fikk mellom 0,1 og 1 prosent bedre rente.
Banker skal selvfølgelig tjene penger. De gir deg en rente på dine innskudd, men låner selv ut den samme kapitalen til en høyere rente. Differansen havner i lommen til banken. Det er mulig å unngå banken som mellomledd ved å kjøpe såkalte rentefond. Her møter dine fondsinnskudd låntakerne direkte og du kan derfor forvente noe høyere rente enn på et tradisjonelt bankinnskudd. I undersøkelsen er det også spurt hvor villige vi er til å bytte til rentefond for bedre rente. 31,7 prosent svarer at de ikke vet hva rentefond er, og 25,7 prosent ville ikke byttet til rentefond selv om de fikk bedre rente.
- Vi ser i undersøkelsen at det skal veldig mye mer til for at folk vil bytte fra bankkonto til rentefond. Rentefond er ypperlig for folk flest, og det er synd at flere ikke kjenner spareformen. Du kan få litt bedre rente enn på bankkontoen, men pengene er noe mer låst da det tar et par dager å både kjøpe og selge andeler i fondet. At pengene er litt mindre tilgjengelig kan på den andre siden være fordelaktig for mange da man unngår å bli fristet til impulskjøp og irrasjonell bruk av sparepengene som står og byr seg fram ved siden av den tomme brukskontoen din på slutte av måneden, avslutter Anders Skar i Nordnet.
Undersøkelsen er bestilt av Nordnet og gjennomført av CINT. Spørsmålet har blitt stilt via et webpanel til et representativt utvalg av Norges befolkning. Spørsmålet er besvart av 1011 personer i uke 27 og 28, 2014.
For mer informasjon, kontakt:
Anders Skar, daglig leder, 959 222 77
E-mail: anders.skar@nordnet.no | Twitter: @AndersNordnet
Nordnet is a Nordic online bank with about 519,400 accounts in Sweden, Norway, Denmark and Finland. We offer private individuals and companies services that make it possible to take control over their financial future. We target conscientious savers in the Nordic countries. The holding company, Nordnet AB (plc), is listed on NASDAQ OMX Stockholm. Visit us at www.nordnet.se, www.nordnet.no, www.nordnet.dk and www.nordnet.fi.
Tags: