Pensjonsparadokset: Er nordmenn alkymister?
Nettbanken Nordnet har gjennomført en undersøkelse om interesse og planer for pensjon og ser at nordmenn har et urealistisk forhold til pensjonstiden. Paradoksene står i kø: Flertallet av befolkningen tror de kommer til å reise mer, gå av før tiden og ha like mye eller mer penger som pensjonist enn i dag, men de færreste sparer privat til pensjon! Pensjon fra folketrygden vil over tid bli mindre fordi vi får en eldrebølge og dermed flere som nyter og færre som yter. I tillegg går bedrifter over til innskuddspensjon for å spare på sine pensjonsforpliktelser. Så hvor vil pengene komme fra, undrer Spareøkonom i Nordnet, Sissel Olsvik Vammervold.
Hele 75 prosent av nordmenn synes pensjon er et vanskelig tema. Det er flest kvinner som synes pensjon er uangripelig med hele 80 prosent. Det vanskeligste for folk er at man ikke forstår begrepene som brukes og derfor ikke henger med når temaet tas opp. I tillegg mener mange at man rett og slett ikke har oversikt over pensjon. 29 prosent vet ikke hvor mye de bør sette av for å få en grei pensjon.
- Når så mange synes at noe er vanskelig, så kan det ikke være den enkeltes feil. Da er det noe med systemet og begrepsapparatet som er vanskelig eller uforståelig og bør derfor forbedres. Pensjonssparing og planlegging til pensjonstiden bør være en helt naturlig del av privatøkonomien til folk og da må myndigheter og banknæring legge til rette for at folk skal forstå hva det dreier seg om. Per i dag er det alt for vanskelig og det fører til at folk lar være å ta beslutninger på dette området. Den største konsekvensen er at folk kommer inn i pensjonstiden med dårligere råd enn de kunne ha hatt, sier Sissel Olsvik Vammervold.
På spørsmål om hva som skulle få folk mer interessert i pensjon viser undersøkelsen at 49 prosent etterlyser lettforståelig informasjon og 44 prosent at man vil se hvordan sparingen direkte påvirker den økonomiske situasjonen som pensjonist. Man trenger i følge undersøkelsen ingen rådgiver til å håndtere pensjonen og skremselspropaganda virker heller ikke.
- Det befolkningen ønsker er enkelhet og forutsigbarhet rundt pensjonen. Det betyr at man ikke kan endre på vilkårene rundt pensjon hver gang vi skifter regjering og banknæringen må gjøre produktene sine enklere samt at de er sammenlignbare fra bank til bank. For at det skal skje så må man nok ha et påbud om det fra myndighetene, sier Sissel Olsvik Vammervold. Per i dag så ser det ut som det går sport i å finne på nye detaljer for å kunne etablere nye pensjonsprodukter som ikke tjener til annet enn å forvirre sparerne. De heter Flexipensjon, Link Kapital, Ekstrapensjon, Pensjonskonto og flere til. De fleste pensjonsprodukter i dag blir solgt av rådgivere i banken og ikke på forespørsel fra spareren. Ideelt skulle den skjevheten vært rettet opp. Faktisk har vi bare fire pensjonsprodukter her til lands og to av dem er avleggs: IPA og Livrente. De to gjenlevende er Kapitalforsikring og IPS, men IPS fikk også et skudd for baugen på grunn av endrede skattevilkår, sier Vammervold.
Undersøkelsen viser at 54 prosent kommer til å reise mer eller mye mer som pensjonist enn i dag. 31 prosent vil gå mer i teater, på konserter og forestillinger enn i dag. 64 prosent tror man vil ha like mye eller mer penger som pensjonist enn i dag. Bare 25 prosent tror man vil ha mindre penger som pensjonist. Samtidig ser man at 69 prosent svarer at de ikke sparer privat til pensjon. Det er hele 75 prosent kvinner som svarer at de ikke sparer til pensjon.
- Man kan spørre seg hvor folk tror at pengene vil komme fra hvis de generelt vil gjøre flere aktiviteter, reise mer og samtidig ikke spare til det. Det er ikke noen tvil om at man går ned i lønn som pensjonist og da kan man ikke forvente å bruke mer enn man gjør i dag med mindre man har spart til det. Det at bare 25 prosent kvinner sparer til pensjon er skremmende med tanke på at kvinner generelt fortsatt tjener minst, først og fremst på grunn av mer deltidsarbeid, og i tillegg lever lengre enn menn.
- Vammervold fortsetter: Fordi folketrygden hensyntar gjennomsnittlig levealder i landet ved beregning av pensjon vil fremtidige pensjonister måtte jobbe lengre. Dersom du går av med pensjon rundt 2050 sier prognosene at gjennomsnittsalderen i landet er økt til 87 år, den er nå 81 år, og det betyr at du må jobbe til du er 70 år for å få samme pensjon som dagens 67 åringer. I tillegg ser vi at flere og flere bedrifter endrer pensjonssystem fra ytelsespensjon til innskuddspensjon for å få mindre pensjonsforpliktelser på sikt og la avkastningen være mer opp til arbeidstakeren.
Til tross for paradoksene undersøkelsen avslører, så ser man at det bare er 32 prosent som er bekymret for pensjonen sin og det er hovedsakelig kvinnene som er bekymret.
- Jeg tror at folk ikke bekymrer seg for pensjonstiden og økonomien rett og slett fordi de ikke tenker så mye på det. Når vi vet at folk i stor grad ikke skjønner hva pensjonene deres innebærer så klarer man heller ikke å ta innover seg bekymringen rundt temaet sier Sissel Olsvik Vammervold.
Undersøkelsen viser at 70 prosent av befolkningen ønsker å gå av med pensjon før man er 65 år, altså før det som tidligere var offisiell pensjonsalder. Etter pensjonsreformen så er man berettiget til å ta ut hel eller delvis pensjon fra fylte 62 år, men det blir da flere år å fordele pensjonspengene på. En av tre nordmenn ønsker å gå av mellom 63 og 65 år. 26 prosent svarer at de vil gå av mellom 60-62 år, mens 12 prosent svarer at de vil gå av før fylte 60 år.
- Mange vil ha mulighet til å gå av med AFP ved 62 år, men dess tidligere du går av dess dårligere blir utbetalingen din. Hvis man vil være fulltidspensjonist før det som tidligere var offisiell pensjonsalder, så må man spare privat for å opprettholde lønnen sin. Det man får utbetalt fra folketrygd og tjenestepensjon vil bli mindre for de aller fleste enn de hadde før de gikk av med pensjon og med mye mer fritid å bruke penger på så kan det medføre at mange drømmer for pensjonstiden ikke kan bli realisert, sier Sissel Olsvik Vammervold.
Bare 35 prosent svarer at de vet hvor mange prosent arbeidsgiveren setter av i tjenestepensjon. Det er mange flere menn (43 prosent), enn kvinner (28 prosent) som vet dette. Undersøkelsen viser også at 67 prosent ikke vet hvilket livselskap eller forsikringsselskap pensjonen deres ligger i. På spørsmål om hva som vil gi deg mest i pensjon svarer 36 prosent folketrygden, 23 prosent jobben, 8 prosent privat sparing og hele 33 prosent vet ikke.
- Kunnskapsnivået om pensjon er for lavt. For de fleste som er med i en ytelsespensjonsordning så vil man ikke få mer enn 67 prosent av lønn som pensjonist fordelt på utbetaling fra arbeidsgiver og folketrygd. Er det nok? spør Sissel Olsvik Vammervold
På spørsmål om hva politikerne kunne vedtatt som vil gjøre størst forskjell for deg som pensjonist svarer en av tre at de ikke vet. Dernest svarer befolkningen at enklere produkter som de forstår og at de får spare større summer enn 15 000 kr som gir skattefradrag.
- Det har vært for mange endringer på pensjonssparing med skattefradrag på kort tid. Først så avskaffet Kristin Halvorsen IPA (Individuell pensjonsavtale) som man kunne spare 40 000 kr i året og få 28 prosent i skattefritak. Deretter fikk vi IPS (Individuell pensjonssparing) hvor vi kunne spare bare 15 000 kr, men kort tid etter så ble skatteordningen for dette produktet også omgjort og det ble dermed ulønnsomt for svært mange. Slik uforutsigbarhet er ikke med på å motivere befolkningen til å spare til sin egen pensjon, poengterer Sissel Olsvik Vammervold.
- BSU sparing og bekymring for hvordan de unge skal komme seg inn i boligmarkedet får i dag mye større oppmerksomhet enn privat pensjonssparing. Det er på tide at vi får fokus også på et så viktig område som privat pensjonssparing, avslutter Sissel Olsvik Vammervold.
Undersøkelsen ble gjennomført i september 2011 av analyseselskapet CINT. Undersøkelsen er statistisk signifikant med en svarfrekvens på 1039 personer.
For ytterligere kommentarer kontakt:
Sissel Olsvik Vammervold, Spareøkonom på Nordnet på 907 82 282 eller sissel.olsvik.vammervold@nordnet.no
Nordnet provides services that simplify savings, investments and loans to private investors in the Nordic region. We focus on active savings with a modern and smart approach. The holding company, Nordnet AB (plc), is listed on NASDAQ OMX Stockholm. Nordnet is the leading broker in the Nordic region with about 405,000 accounts in Sweden, Norway, Denmark and Finland. Visit us at www.nordnet.se, www.nordnet.no, www.nordnet.dk and www.nordnet.fi.
Tags:
