Midt-Norge: Mest skepsis mot likebehandling av trossamfunn i Møre og Romsdal

(Oslo, 9. mars 2005): Innbyggerne i Møre og Romsdal er klart mer negative til likebehandling av trossamfunn enn innbyggerne i resten av landet. På spørsmål om kristne, muslimske, hinduistiske og andre registrerte trossamfunn bør likebehandles av staten svarer nesten halvparten (41 prosent) av befolkningen i statsministerens hjemfylke nei. Dette er klart mer negativt enn på landsbasis der 29 prosent svarer nei, viser en stor undersøkelse i regi av Hundreårsmarkeringen Norge 2005.

- Man skal være forsiktig med å generalisere for mye ut fra denne undersøkelsen, men resultatene viser likevel noen tendenser som det kunne være interessant å utforske videre. Forestillingen om Sørlandet og Møre og Romsdal som kristen-Norges to høyborger blir langt på vei bekreftet, sier Jan Erik Raanes, direktør i Hundreårsmarkeringen Norge 2005, som står bak undersøkelsen. Generelt viser undersøkelsen at kirken og religion har en sterk posisjon i samfunnet i Møre og Romsdal. Ved siden av Agder-fylkene er det i Møre og Romsdal flest ønsker at den norske grunnloven skal bygge på den evangelisk-lutherske tro. Over halvparten (52 prosent) svarer at grunnloven bør bygge på den evangelisk-lutherske tro, mens kun 16 prosent mener grunnloven bør være religionsnøytral. På landsbasis oppgir til sammenlikning kun 39 prosent at grunnloven bør bygge på den evangelisk-lutherske tro, mens hele 37 prosent mener den bør bygge på FNs menneskerettigheter. - Ser vi videre på resultatene ønsker innbyggerne i Møre og Romsdal i større grad at religion og religiøse aktiviteter skal få en større plass i Norge i fremtiden enn innbyggere i det fleste andre fylker. 23 prosent mener slike aktiviteter bør få større plass. Også her det bare de to Agder-fylkene som ligger på samme nivå med 26 og 23 prosent som oppgir det samme, sier Raanes. - Religionens sterke posisjon gjenspeiler seg imidlertid ikke like sterkt i deltakelse i religiøse seremonier. I Møre og Romsdal oppgir 22 prosent at det deltar i religiøse seremonier seks ganger eller mer i løpet av et år. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet på 17 prosent, men klart lavere enn i Vest og Aust-Agder der henholdsvis 34 og 33 prosent deltar i religiøse seremonier 6 ganger eller mer i løpet av et år, sier Raanes. Hundreårsdebatten - Undersøkelsen er et ledd i Hundreårsdebatten, der vi ønsker å utvide og drøfte perspektivet på Norge og nordmenn, vårt forhold til verden, vårt verdisyn og våre holdninger, sier Raanes. De første delene av befolkningsundersøkelsen ble publisert i februar. Den første av disse omhandlet nordmenns selvbilde og syn på fellesskapsløsninger versus private løsninger, mens den andre blant annet fokuserte på holdninger til innvandring, lesbiske og homofiles rettigheter og syn på statsborgerskap. Den delen av undersøkelsen som publiseres i dag omhandler religions plass i samfunnet og nordmenns forhold til kirken og den kristne tro. Tydelige skiller mellom tilhengere og motstandere av statskirken Undersøkelsen gir noen tydelige bilder av hvem som er tilhengere og motstandere av statskirkeordningen. Med 53 prosent oppslutning sier respondenter med innvandrerbakgrunn et klart ja til å skille kirke og stat. – Holdninger til religion varierer også mellom landsdeler og aldersgrupper. Religionen står sterkest blant den eldre delen av befolkningen og blant innbyggerne på Vestlandet og Sørlandet. Sekulariserte holdninger er mest utbredt i aldersgruppen 40-49 år og i den yngre delen av befolkningen. Vi ser også at de mest velutdannede og de med høyest inntekt i urbane strøk er størst tilhengere av et skille, sier Raanes. Flertall mot evangelisk-luthersk grunnlov Det er et flertall i befolkningen for en grunnlov som bygger på FNs menneskerettigheter eller som er religionsnøytral. 37 prosent ønsker at den norske grunnloven bør bygge på FNs menneskerettigheter, og 20 prosent ønsker at den skal være religionsnøytral, med andre ord 57 prosent nei til evangelisk-luthersk grunnlov, mot 39 prosent for en fortsatt evangelisk-luthersk paragraf. – På dette punktet ser vi et tydelig avvik mellom de med foreldre født i Norge og de med innvandrerbakgrunn. Blant de med innvandrerbakgrunn mener annenhver innbygger (47 prosent) at grunnloven bør bygge på FNs menneskerettigheter mot 1 av 4 for den evangelisk-lutherske tro, sier Raanes. Videre er det også her et tydelig skille mellom aldersgruppene. I den yngste delen av befolkningen ønsker kun 21 prosent av de spurte at grunnloven bør bygge på den evangelisk-lutherske tro, mens hele 53 prosent mener den bør bygge på FNs menneskerettigheter. Det motsatte ser vi i den eldste delen av befolkningen. Oppslutningen om en grunnlov basert på FNs menneskerettigheter er tydeligst i Oslo (47 prosent) og de større byene, mens tilhengerne av den evangelisk-lutherske tro i størst grad befinner seg på landsbygda. Det er betydelig flere kvinner enn menn som ønsker at grunnloven skal bygge på FNs menneskerettigheter (42 mot 33 prosent), og vi finner også et tydelig skille mellom de med lavest utdanning (31 prosent) og lavest inntekt (32 prosent) i forhold til de med høyest utdanning (42 prosent) og nest høyest inntekt (45 prosent) når det gjelder oppslutningen om FNs menneskerettigheter. - Ikke overraskende er det absolutt størst oppslutning om den evangelisk-lutherske tro i bibelbeltene: i Møre og Romsdal (52 prosent) og i de to Agder-fylkene (48 og 52 prosent), sier Raanes. Mindre plass til religion i fremtidens Norge Dobbelt så mange ønsker at religion og religiøse aktiviteter skal få en mindre plass i Norge, enn de som ønsker å gi religion større plass. Om lag en av tre (31 prosent) respondenter mener at religion og religiøse aktiviteter bør få en mindre plass i Norge i fremtiden, mens bare 17 prosent mener disse aktivitetene bør ha en større plass. 22 prosent synes religionens plass er passende i dag, mens 29 prosent ikke har noen oppfatning. – Uten å generalisere for mye synes jeg dette gir et tydelig bilde av dagens flerkulturelle Norge. Religion har ikke lenger en like stor plass i samfunnet, og det er tydelig å se hvilke grupper som skiller seg ut, sier Raanes. Flere menn enn kvinner (35 mot 27 prosent) mener at religion og religiøse aktiviteter bør få en ”mindre plass” i Norge i fremtiden, og klart flere innbyggere i Oslo (39 prosent) mener det samme. Det er også tydelige avvik mellom de med lavest utdanning og høyest utdanning. Blant de med lavest utdanning mener flest at religion og religiøse aktiviteter bør få en ”større plass” i Norge i fremtiden (22 mot 19 prosent), mens det motsatte er tilfellet for de med høyest utdannelse (17 mot 36 prosent). Nordmenn ønsker likebehandling av trossamfunn To tredeler av befolkningen ønsker likebehandling av kristne, muslimske, hinduistiske og andre trossamfunn. Kun en tredel er imot dette. Det er et signifikant avvik mellom de med begge foreldre født i Norge og de med innvandrerbakgrunn. Hele tre av fire med innvandrerbakgrunn ønsker likebehandling av ulike trossamfunn. – Også her er demografien veldig lik, som på de andre spørsmålene. Det er først og fremst yngre mennesker, innbyggere i urbane strøk, personer med høy utdannelse og høy inntekt som er for en likebehandling av trossamfunnene. En liten kuriositet er at hele 41 prosent av befolkningen i statsministerens hjemfylke mener at de ulike trossamfunn ikke bør likebehandles, sier Raanes. Lav oppslutning om religiøse aktiviteter 60 prosent av befolkningen deltar sjelden eller aldri i religiøse seremonier, utover dåp, begravelse, konfirmasjon eller bryllup. – Dette vitner tydelig om at landets vel 1620 kirkebygg ikke er spesielt populære samlingssteder i det moderne Norge, sier Raanes Hele fire av fem nordmenn deltar fem ganger eller mindre per år i religiøse seremonier når vi ser bort fra bryllup, begravelse, dåp og konfirmasjon. Som ventet er det de eldste som oftest deltar i religiøse seremonier, mens de yngste deltar minst. Fylkesvis ligger Sørlandet på topp hvor over 30 prosent deltar i religiøse seremonier 6 ganger eller mer i løpet av et år. Det er færrest innbyggere i Oslo og i byer med over 50.000 innbyggere som deltar i religiøse seremonier. Det er også flere med lavest inntekt (23 prosent - 6 ganger eller mer) enn de med høyest inntekt (14 prosent - 6 ganger eller mer) som deltar i religiøse seremonier. Spørsmål og kommentarer ved direktør Jan Erik Raanes, telefon 91 38 22 19 SE VEDLEGG - KLIKK PÅ LENKER UNDER FOR Å SE VEDLEGG MED HOVEDFUNN OG TABELLER.