Nordmenn tror på fellesskapet, bygda og distriktene, viser stor befolkningsundersøkelse: Nord-Norge mest fiendtlig til privatisering

(Oslo, 6. februar 2005): Innbyggerne i de nordnorske fylkene er mest skeptiske til privatisering av sentrale offentlige tilbud som skole, helse, omsorg og banehager. Mens to tredeler på landsbasis vil satse mer på offentlige løsninger, er snittet i de nordligste fylkene vel tre firedeler, viser en stor befolkningsundersøkelse i regi av Hundreårsmarkeringen Norge 2005.

Folk i Nord-Norge skiller seg videre ut fra landsgjennomsnittet med ønske om mer pengebruk til distriktene og i oppfatningen av at det er bedre å bo på bygda enn i større byer. De ønsker seg dessuten sterkere stillingsvern og mer innflytelse over bedriftene for de ansatte enn gjennomsnittsbefolkningen, viser undersøkelsen. – Andre trekk i undersøkelsen er bred nasjonal frykt for fremtiden, tro på bygdesamfunnet og en gjennomgående massiv støtte til å satse mer på distriktene, sier Jan Erik Raanes, direktør i Hundreårsmarkeringen Norge 2005. Hundreårsdebatten - Undersøkelsen er et ledd i Hundreårsdebatten, der vi ønsker å utvide og drøfte perspektivet på Norge og nordmenn, vårt forhold til verden, vårt verdisyn og våre holdninger, sier Jan Erik Raanes. Første del av befolkningsundersøkelsen, som handler om nordmenns selvbilde, ble publisert i går. Den delen av undersøkelsen som publiseres i dag, handler om holdninger til fellesskap versus privatisering, rettigheter i arbeidslivet, om by og bygd, kultur og fremtidstro. Undersøkelsen er gjennomført av Norsk Statistikk på oppdrag fra Hundreårsmarkeringen Norge 2005 i januar 2005. Totalt har 3912 personer deltatt i undersøkelsen, mens vanlige befolkningsundersøkelser normalt har 1000 respondenter. I tillegg til de vanlige demografiske forskjellene er det skilt mellom 1./2. generasjons innvandrere (født i utlandet, eller en eller begge foreldre er utenlandsfødte) og personer med samisk bakgrunn (hentet fra samemanntallet). Heier på det offentlige 60 prosent av befolkningen mener det i dag er mindre politisk styring og fellesskapsløsninger enn for 30 år siden, bare 18 prosent er uenige i det. Blant de som mener at det i dag er mindre fellesskapsløsninger og politisk styring enn for 30 år siden, mener hele 73 prosent at dette er en uheldig eller svært uheldig utvikling, og bare 18 prosent mener dette er en god eller svært god utvikling. På spørsmål til alle respondentene om de vil at det skal satses mer private løsninger eller offentlige løsninger svarer gjennomgående to tredeler av befolkningen at de vil satse mer på offentlige løsninger innenfor helse og omsorg (67 mot 24 prosent) og barnehager (64 mot 20 prosent). Det er særlig her de nordligste landsdelene utpeker seg signifikant som større tilhengere av offentlige løsninger enn totalgjennomsnittet. – Som et apropos til den pågående debatten om private skoler, er det interessant å se at her er tilliten til det offentlige overveldende. 79 prosent vil ha mer satsing på offentlig utdanning, bare 12 prosent vil satse mer på private løsninger, sier Jan Erik Raanes. Massiv distriktsstøtte De som har tro på distriktene og på bygdesamfunnet, får solid støtte i undersøkelsen. Hele 76 prosent mener samfunnet må satse mer på å opprettholde bosettingen i distriktene, bare 10 prosent mener det bør satses mindre. Ikke helt uventet er nesten ni av ti nordlendinger (88 prosent) tilhengere av å opprettholde bosettingen i distriktene. Totalt 72 prosent mener det i fremtiden blir best å bo i et bygdesamfunn mot hele 80 prosent i Nord-Norge, bare 17 prosent mener det blir best å bo i større byer. – Det urbane står først og fremst sterkt i Oslo, der halvparten holder på storbyen og halvparten på bygda, sier Jan Erik Raanes. Kulturlivet får også bred støtte. Dobbelt så mange (46 prosent) vil bruke mer offentlige penger på kultur, mens bare 24 prosent vil bruke mindre offentlige penger på kultur. Uro for fremtiden Folk flest ser dystert på samfunnsutviklingen. 84 prosent av respondentene mener de som er små barn i dag vil leve opp i et hardere og mer utrygt samfunn, bare 10 prosent tror samfunnet blir tryggere og bedre. – Her er fremtidsfrykten klart størst i distriktene, mens i byene og særlig i Oslo er denne uroen noe mindre, sier Raanes. Mer makt til de ansatte Funnene om arbeidslivet er også svært interessante, forteller Raanes: - Bare 9 prosent av oss mener at eiere og aksjonærer bør få større innflytelse over styre og stell i bedriftene, mens 50 prosent mener at det er de ansattes innflytelse som bør økes – og 23 prosent foretrekker dagens regime. Også her skiller nordlendingene seg ut som sterke tilhengere av stillingsvernet og mer innflytelse til de ansatte. Vi har et sterkt oppsigelsesvern i Norge, og 25 prosent av de spurte vil opprettholde dette. 30 prosent vil gjøre dette oppsigelsesvernet enda sterkere, mens 26 prosent vil gjøre det lettere å si opp ansatte. Majoritet og minoritet Et gjennomgående trekk er at samene blant respondentene er enda sterkere tilhengere av offentlige løsninger enn flertallsbefolkningen. Samene er også enda mer positive til mer kultursatsing. De er derimot langt mer skeptiske til at større byer er et bedre sted å bo i, og sverger til bygda. Innvandrerne avviker relativt lite fra flertallsbefolkningen. De har blant annet mer optimistiske når det gjelder fremtiden for de som er barn i dag, og de er høyere tilslutning til bylivet enn i flertallsbefolkningen. De er dessuten mer skeptiske til større distriktsstøtte, viser undersøkelsen fra Hundreårsmarkeringen.