- Et feilaktig bilde av norske skogbruk
- Jeg mener at NRK Brennpunkt gir et feilaktig bilde av norsk skogbruk, sier administrende direktør Gudbrand Kvaal i Norges Skogeierforbund i en kommentar til gårsdagens TV-program.
- Norske skogeiere tar ansvar for at skogsdriften drives miljømessig forsvarlig. Gjennom sine egne organisasjoner har skogeierne etablert bedrifter som kan foreta miljøregistrering i egen skog. De ordninger skogeiersamvirket har etablert, fungerer ikke slik at det er opp til hver enkelt skogeier selv å bestemme når standarden er fulgt. Prinsippene for gjennomføring bygger på det internasjonale miljøstyrings¬systemet ISO 14001 der bl.a. Det Norske Veritas foretar revisjon. Dette er en stor og kostbar satsning som har kostet skogeierne flere hundre millioner kroner, sier Kvaal.
Han forteller at Levende Skog, som er grunnlaget for miljøsertifiseringen av norsk skogbruk, er en standard som er fremforhandlet som en enighet mellom skogeiere, skogindustri, miljøorganisasjoner og friluftsorganisasjonene, og der næringen selv har bekostet 2/3. Næringen selv så behovet for å tilpasse skogsdriften til ny kunnskap, og tok initiativ til utvikling av nye retningslinjer.
Brennpunktprogrammet unnlater også å opplyse om at både Levende Skogs standard og Norsk institutt for skog og landskaps metode for miljøregistrering av skog forutsetter at det gjennomføres en totalregistrering av arealer som kan være aktuelle som nøkkelbiotoper, og at en ut fra denne totalregistreringen foretas en prioritering der en rekke hensyn skal vektlegges. I denne utvelgelsen er formålet å etablere et nett av områder med livsmiljøer som er viktige for arter som ville være truet av skogbruket hvis det ikke blir tatt særskilte hensyn.
- Miljøregistreringer er ikke hemmelige. Vi har nå har fått en ny miljøinformasjonslov og endringer i regelverket for miljøregistreringer som sikrer full åpenhet om disse dataene. Det er imidlertid skogeier selv som eier dataene og som derved kan utlevere informasjonen. Verken skogeierorganisasjonen eller planselskapene kan gjøre det uten skogeiers tillatelse. Imidlertid har myndighetene også rett til disse dataene, og har på samme måte som skogeier en plikt til å utlevere den informasjonen de sitter på når det blir krevd, sier Kvaal.
- Skogbruk er basert på en fornybar ressurs som lager miljøvennlige og resirkulerbare produkter. Med 80.000 skogeiere i Norge med produktivt skogareal over 100 dekar og 15.000 som hogger hvert år, kan det selvfølgelig alltid finnes noen som ikke følger de anbefalte retningslinjene. Verken enkeltfeil eller tiltak som diskuteres, gir imidlertid ikke grunnlag for å stemple en hel næring slik Brennpunkt nå gjør, sier Kvaal.
I programmet gjøres det et nummer av at praktisk talt all norsk urskog er ødelagt av skogsdrift, men at det likevel hogges verneverdig skog hvert år. De faktiske forhold er at Landsskogtakseringen viser at det nå er mye mer biologisk gammel skog enn for 70-80 år siden siden. Mengden gamle grove og døde trær og død ved er også langt større enn tidligere. Det er derfor betydelig mer skog som oppfyller vernekriteriene i Naturvernloven i dag enn for noen gang tidligere i siste 80 års-periode. Det kan heller ikke dokumenteres at noen arter er forsvunnet som følge av dagens skogbruk.
