Tid for skogplanting
- Vi mistet statstilskuddet til skogplanting i 2003, noe som selvsagt innvirket på aktiviteten. Nå har vi imidlertid fått en skogfondsordning som gjør investeringer i skogplanting langt mer økonomisk interessant for skogeieren. Økonomien børikke lenger være noen unnskyldning for å la være å plante, sier adm. direktør Gudbrand Kvaal i Norges Skogeierforbund.
De siste femten årene har vi gradvis plantet mindre skog her i landet, og i 2005, som er det siste året vi har statistikk for, var nyplantingen rekordlav. I tillegg til bortfallet av statstilskuddet, er det flere grunner til denne reduksjonen. Avvirkningen har gått ned, og dette har selvsagt redusert behovet for å plante ny skog. Dessuten er det nå blitt mer utbredt å forynge skogen naturlig der det ligger til rette for det.
I følge Statistisk sentralbyrå investerte skogbruket i 2005 73 mill. kroner i nyplanting og suppleringsplanting. Skogplanting var lenge den største enkeltinvesteringen innenfor skogkultur, men i 2005 ble planting passert av ungskogpleie.
- Med det lange tidsperspektivet som anlegging av ny skog representerer, vil, med vanlige investeringsanalyser, planting ikke være lønnsomt. Derfor er det viktig at myndighetene med ulike stimulanser legger forholdene til rette slik at det som er samfunnsmessig riktig også blir det for den enkelte skogeier, sier Kvaal.
Han mener at de nye bestemmelsene for skogfond som ble gjort gjeldende fra i år bør være en fin stimulans for skogeierne til å øke innsatsen både når det gjelder planting og ungskogpleie. Skattefordelen ved bruk av skogfondsmidler er økt til 85 prosent. Dette gjør ordningen svært gunstig.
- Det er altså ingen grunn til å sitte med en feit skogfondskonto som ikke engang gir deg renter, sier Kvaal, og oppfordrer skogeierne til aktiv bruk av skogfondsmidlene. Selv har han bestilt 12.000 planter som skal settes ut i vår.
