Grana i Vestfold vokser raskt
Grana i Vestfold vokser raskt
En ny oversikt fra Norsk institutt for skog og landskap viser at den yngre produksjonsskogen av gran Vestfold vokser raskere enn det tidligere erfaringsmodeller skulle tilsi.
Det gunstige jordsmonnet i store deler av Vestfold, kombinert med lengre og varmere vekstsesonger i registreringsperioden, kan være noe av forklaringen på en slik utvikling.
Grana i Vestfold har derimot ikke hatt den samme klare volumøkningen som vi finner i mange av de andre fylkene totalt i etterkrigsperioden. Dette skyldes flere faktorer, blant annet at det ble hogd mye gran i fylket i forbindelse med barkebilleangrepene på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. For grana i Vestfold har det imidlertid for de siste 10 årene vært en sterk økning i volumet.
Siden 1922 har Landsskogtakseringen registrert hvordan skogens utvikling har vært i Vestfold.
Historisk høyt volum av lauvskog og flere store trær
Volumet av lauvskogen i Vestfold har blitt dobbelt så stort fra 1976 og frem til i dag. Lauvskogen i Vestfold dekker 35 % av skogarealet i fylket. Til sammenlikning utgjør lauvtrærne bare 15 % av det totale avvirkningskvantumet. Denne trenden gjør at det blir stadig mer lauvskog i Vestfold. I tillegg til at det blir mer volum av lauvtrær blir det også flere trær med grove diametre. Antall trær med diameter over 30 cm i brysthøyde (1,3 meter over bakkenivå) er nesten tre ganger så stort som i 1922.
Bøkeskogen vokser
Spesielt for Vestfold er bøkeskogen. Utenfor Vestfolds grenser er det bare sporadiske forekomster av dette treslaget, mens mengden av bøk i Vestfold har økt merkbart bare det siste 10-året, med en økning i volum på nesten 50 %.
Statistikk over skogforhold og skogressurser i Vestfold
Den nye oversikten over skogtilstanden i Vestfold er et resultat av 5 års registreringsarbeid. I perioden 2000-2004 har personer fra Skog og landskap (tidligere NIJOS) vært i alle fylkets kommuner og gjennomført stikkprøveregistreringer i skogen. Resultatene forteller om volum og tilvekst i skogen, treslagsfordeling, markas evne til å produsere trevirke, skogens utviklingstrinn, vegetasjon, hva slags skogbehandling som er utført, driftstekniske forhold m.v.
Mer informasjon om skogen i Vestfold finnes i publikasjonen ”Statistikk over skogforhold og -ressurser i Vestfold. Landsskogtakseringen 2000-2004”. I publikasjonen er det bl.a.beregnet to ulike langsiktige avvirkningsprognoser. Disse viser hvor mye tømmer som vil bli tilgjengelig i framtida, under bestemte forutsetninger.
Kontaktpersoner: Kåre Hobbelstad 64 94 97 70, Anette Ludahl 64 94 90 97
Om Landsskogtakseringen
· I snart 100 år har den norske Landsskogtakseringen samlet kunnskap om skogens vekst og utvikling.
· Landsskogtakseringen er en nasjonal stikkprøveregistrering av norsk skog og utmark.
· Målingen foregår i prøveflater over hele landet. Flatene måles hvert femte år. Gjennom Landsskogtakseringen registrerer Skog og landskap blant annet skogtype, biologisk mangfold, terrengforhold, vegetasjon og opplysninger om det enkelte tre.
· På begynnelsen av 1900-tallet ble knappheten på skog svært synlig. Agnar Barths publikasjon’’ Norges skoger med stormskridt mot undergangen’’ (1916) skapte bekymring hos norske myndigheter. Dette førte til at Landsskogtakseringen ble opprettet.
· I 1919 startet arbeidet med den første landsomfattende skogregistrering i Norge.
· Våren 2005 startet den 9. Landsskogtakseringen, som vil pågå i fem år fremover.
· Norge har verdens eldste Landsskogtaksering, og et solid grunnlag for å vurdere utviklingen i de norske skogene.
Om Skog og landskap
Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) er et nasjonalt institutt, som ligger under Landbruks- og matdepartementet. Instituttet forsker og framskaffer informasjon om skog, jord, utmark og landskap i Norge. Videre formidler instituttet kunnskap til myndigheter, næringsliv og allmennhet for å sikre bærekraftig forvaltning og verdiskapning knyttet til arealressursene.
Hovedkontoret til Skog og landskap ligger i Ås i Akershus. Instituttet har også regionkontorer i Nord-Norge, Midt-Norge og Vest-Norge. Instituttet har tilsammen 220 ansatte.
Instituttet ble opprettet etter en sammenslåing av Skogforsk og NIJOS 1.juli 2006. Samtidig ble Norsk genressurssenter opprettet som en del av det nye instituttet.
For mer info se: www.skogoglandskap.no
------------------------------------------------------------
Informasjonen er sendt gjennom Observer http://www.waymaker.no
Nedenstående filer kan lastes ned:
http://wpy.waymaker.net/client/waymaker1/WOLReleaseFile.aspx?id=380720&fn=wkr0010.pdf Vestfold ressursoversikt