Helsetilstanden i norske skoger er stabil (Foto)

Helsetilstanden i norske skoger er stabil (Foto) 4. mai 2006 Helsetilstanden til trærne i norsk skog har vært nokså stabil siden 1997, bortsett fra en svak nedgang i kronetettheten til gran og furu i 2005. Dette viser det årlige Overvåkingsprogrammet for skogskader fra Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk), Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) og Norsk institutt for luftforskning (NILU). Skogens helsetilstand overvåkes ved å registrere kronetetthet, kronefarge, skader og avdøing på nær 40 000 trær i Norge. Disse er fordelt på omkring 2 000 faste flater spredt rundt i landet. Mindre bar i trekronene For hele landet var det, i 2005, en nedgang i gjennomsnittlig kronetetthet for gran og furu, mens den økte for bjørk sammenliknet med året før. Nedgangen var relativt størst i Agderfylkene og i Oppland. Færre gule og misfargede trær I 2005 ble det registrert færre misfargede gran- og bjørketrær i Norge, sammenlignet med året før. I Agderfylkene og på Østlandet derimot, var det en økning i antall misfargede grantrær. Som forventet er det de eldste trærne som har mest misfarging. Når det gjelder furu var andelen gule og misfargede trær uendret, og det er fortsatt få misfargede furutrær i Norge. Normal dødelighet av trær Andelen døde trær i 2005 var i gjennomsnitt to til tre promille. Dødeligheten hos furu var to promille, mens den for gran og bjørk var noe over tre promille. Dette er helt normalt, og som forventet er dødeligheten størst blant eldre trær. Værforhold og luftforurensninger påvirker skogen Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av værforhold som tørke, frost og vind. Også lange milde fuktige perioder påvirker helsetilstanden. Dette kan føre til en oppblomstring av soppsykdommer og insektangrep. I 2005 var det relativt få sopp- og insektangrep i norske skoger. I Finnmark derimot ble det registrert lokale utbrudd av bjørkemålerlarven. Langtransporterte luftforurensninger kan komme i tillegg til, eller virke sammen med, klimatiske forhold. Det ble ikke registrert noe unormalt skadeomfang i norske skoger knyttet til dette i 2005. Stabilt i Norden Overvåkingsprogram for skogskader er den norske delen av det europeiske skogovervåkingsprogrammet, ICP Forests, som er underlagt FNs konvensjon om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger. Registreringsmetodikken som benyttes er den samme over hele Europa. Dette gjør det mulig å sammenligne på tvers av landegrenser, og i våre nærmeste naboland ser en de samme utviklingstrendene som i Norge. Foto til illustrasjon av medieomtale Se rapportene · Helsetilstanden i norske skoger. Resultater 1989-2005 · Skogoppsynets overvåkingsflater. Vitalitetsregistreringer 2005 (pdf) Kontakt · Skogforsk: Informasjonssjef Severin Woxholtt, Tlf: 64 94 89 85 e-post: severin.woxholtt@skogforsk.no · NIJOS: Webredaktør Anita Nordsveen, Mob: 957 44 505, e-post: anita.nordsveen@nijos.no · NILU: Informasjonsansvarlig Stig Martin Solberg, Tlf: 95 45 05 75, e-post: sms@nilu.no Om Overvåkingsprogrammet for skogskader På 1980-tallet ble det dokumentert omfattende skogdød i grenseområdene mellom daværende Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia og Polen. Skadene kunne ikke henføres til noen bestemt årsak, men de ble sett i sammenheng med luftforurensninger som sur nedbør og direkte nedfall av svovel. Frykten for tilsvarende skader i Norge var stor, og i 1984 ble overvåkingsprogrammet for skogskader i Norge (OPS) opprettet. Skogforsk koordinerer skogovervåkingsprogrammet i Norge på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Statens forurensningstilsyn. I tillegg til Skogforsk deltar NIJOS og NILU, samt Fylkesmennenes landbruksavdelinger og skogbrukssjefene i landets kommuner. Les mer på: www.skogforsk.no/ops Om Skogforsk Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) er et frittstående institutt under Landbruks- og matdepartementet. Instituttets hovedoppgaver er å styrke det vitenskapelige grunnlaget for forvaltning av skogressursene, verdiskaping basert på skog og miljøinnsats i skog. Skogforsk vil fra 1. juli 2006 videreføre sitt arbeid i Norsk institutt for skog og landskap, sammen med NIJOS og Norsk genressurssenter. Norsk institutt for skog og landskap er et nytt nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser. Les mer på: www.skogforsk.no Om NIJOS Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) er et statlig, nasjonalt fagorgan som framskaffer informasjon om jorda, skogen, utmarka og landskapet i Norge. NIJOS vil fra 1. juli 2006 videreføre sitt arbeid i Norsk institutt for skog og landskap, sammen med Skogforsk og Norsk genressurssenter. Norsk institutt for skog og landskap er et nytt nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser. Les mer på: www.nijos.no Om NILU Instituttets arbeidsområder er miljøforskning med vekt på kilder til luftforurensning, atmosfærisk transport, omvandling og avsetning. NILU foretar også vurdering av forurensningers virkninger på økosystemer, helse og materialer. Les mer på: www.nilu.no ------------------------------------------------------------ Informasjonen er sendt gjennom Waymaker http://www.waymaker.no