Jordbruksarealet i Oslofjordregionen krymper (Foto)

Jordbruksarealet i Oslofjordregionen krymper (Foto) 27. januar 2006 I følge ferske tall fra Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) reduseres jordbruksarealet i fylkene Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold med nesten ni kvadratkilometer i året. En sammenligning av de fire fylkene, viser at nedgangen er størst i Oslo og Akershus. NIJOS har beregnet tallet for perioden 1998-2003. Arbeidet er en del av overvåkingsprogrammet: ”3Q – Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap”. Hvert år legges det ned ca. 14,9 kvadratkilometer jordbruksareal, og det kommer til ca. 5,9 kvadratkilometer i form av nytt jordbruksareal. Dette gir en årlig nedgang i jordbruksarealet i Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold på ca ni kvadratkilometer. - Tallene som NIJOS nå legger fram er urovekkende, og viser hvor viktig det er at vi opprettholder et aktivt og levende landbruk over hele landet. Dette er første forutsetning for at vi kan ha et åpent og vakkert kulturlandskap også i framtida. Vi må i enda sterkere grad målrette virkemidlene slik at viktige kulturlandskap blir opprettholdt, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen. Ser vi nærmere på hva som skjer med jordbruksarealet som legges ned, blir om lag en femtedel bebygd, mens resten ligger brakk og står i fare for å gro igjen. - Gjengroingen er en utvikling de fleste av oss både ser og aner. Det nye kartleggingssystemet fra NIJOS tallfester og dokumenterer utviklingen på en langt bedre måte enn tidligere. Det gir bedre muligheter til å vurdere hva vi ønsker for framtida, og forme en politikk i samsvar med dette, sier landbruks- og matministeren. Størst nedgang i Oslo og Akershus En sammenligning mellom de fire fylkene viser at nedgangen er størst i Oslo og Akershus. I de to fylkene krymper jordbruksarealet med til sammen over 4,7 kvadratkilometer hvert år. Den reelle nedgangen er egentlig større fordi nytt jordbruksareal som kommer til er inkludert i beregningen. - Setter vi dette på spissen, vil alt jordbruksareal i Oslo og Akershus være borte i løpet av ca. 170 år. Selv om dette kan virke som langt fram i tid, så har denne jorda vært dyrka i flere tusen år, sier Wenche Dramstad, seksjonsleder Landskap ved NIJOS. Tall for resten av landet kommer Hvorvidt Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold er representative for resten av landet, kan vi foreløpig bare spekulere i. Resten av Norges fylker skal fortløpende under lupen, og allerede mot slutten av 2006 regner NIJOS med å ha resultatene for Hedmark og Oppland klare. Deretter følger Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark i 2007 og Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland i 2008. Tall for Buskerud, Telemark og Agder-fylkene kommer først i 2009. - Når vi i 2010 er ferdig med andre runde i overvåkingsprogrammet: ”3Q – Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap”, har vi bedre estimater for hele Norge, sier Dramstad. Trenden snur Det totale jordbruksarealet har til nå vært forholdsvis stabilt, til tross for at antall bruk har gått ned. Det har lenge vært antatt at dette skyldes at arealene holdes i hevd blant annet ved hjelp av at jorda leies ut, og at oppdyrking av nytt areal i stor grad har vært en motvekt til jordbruksarealer som legges ned. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at denne utviklingen nå er i ferd med å snu. Fram til 2001 har jordbruksareal i drift hatt en jevn økning, til tross for at antall jordbruksbedrifter har gått kraftig ned. I 2002 registrerte SSB for første gang en nedgang i jordbruksarealet, til tross for fortsatt nydyrking. SSBs tall for 2004 viser en reduksjon på omlag 42 kvadratkilometer for hele landet i forhold til året før. Tilgang på nytt jordbruksareal er størst i Vestfold Hvert år kommer også noe nytt jordbruksareal til. Sett i forhold til fylkenes størrelse er tilgangen størst i Vestfold. Beregninger fra NIJOS viser at det totalt for de fire fylkene nydyrkes ca 5,9 kvadratkilometer hvert år. Av dette er 1,7 kvadratkilometer i Vestfold. - Dersom nytt jordbruksareal ikke hadde kommet til, ville den totale nedgangen for Vestfold vært nesten tre ganger så stor, sier Dramstad. Foto til illustrasjon av medieomtale · Jordbrukslandskap som gror igjen. Valle i Setesdal i Aust-Agder, 1992 og 2002. Fotograf: Oskar Puschmann, NIJOS http://www.nijos.no/ARKIV/Internett/Om%20NIJOS/Presserom/Fotoarkiv/bilder-3Q-endringer-jordbrukslandskap/Gjengroing-valle-setesdal-o.jpg · Nye E-18 på jordbruksareal. Askim i Østfold, 2003 og 2005. Fotograf: Oskar Puschmann, NIJOS http://www.nijos.no/ARKIV/Internett/Om%20NIJOS/Presserom/Fotoarkiv/bilder-3Q-endringer-jordbrukslandskap/E18utbygging-i-Askim-2003-2.jpg · Fra jordbruksdrift til golfbane. Losby bruk i Lørenskog i Akershus, 1990 og 2004. Fotograf: Oskar Puschmann, NIJOS http://www.nijos.no/ARKIV/Internett/Om%20NIJOS/Presserom/Fotoarkiv/bilder-3Q-endringer-jordbrukslandskap/Losby-loerenskog-jordbruk-g.jpg · Granplanter i ravinedalside. Sørsdal i Lier i Buskerud, 1993 og 2003. Fotograf Oskar Puschmann, NIJOS http://www.nijos.no/ARKIV/Internett/Om%20NIJOS/Presserom/Fotoarkiv/bilder-3Q-endringer-jordbrukslandskap/Soersdal-lier-1993-2003-osp.jpg Se rapporten: 3Q - Endringer i jordbrukets kulturlandskap i Østfold, Oslo/Akershus og Vestfold http://www.nijos.no/index.asp?menuid=1000413&topExpand=&subExpand=&strUrl=1003377i&context=0 Kontakt · Nils Karbø, direktør NIJOS, tlf: 90 75 96 56, e-post: nils.karbo@nijos.no · Wenche Dramstad, seksjonsleder landskap, NIJOS, tlf: 64 94 96 84, e-post: wenche.dramstad@nijos.no · Karine Bogsti, informasjons- og markedskonsulent NIJOS, tlf: 64 94 97 84, e-post: karine.bogsti@nijos.no Om 3Q – Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap I 3Q-programmet flyfotograferes utvalgte flater. Hver flate er en kvadratkilometer, og flatene er systematisk fordelt over hele Norges jordbruksareal. Disse flybildene benyttes deretter til å kartlegge hva arealene brukes til og hvilken tilstand de er i. Av dette produserer NIJOS arealstatistikk. Arbeidet startet i 1998. I 2004 var NIJOS ferdig med å kartlegge hele Norge. Fylkene Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold er nå kartlagt for andre gang. Dermed kan vi se hvilke endringer som har skjedd. 3Q fanger svært detaljerte endringer. Noen av endringene vi ser som gjengroing, kan være midlertidig brakklagt areal som en naturlig del av jordbruksdriften. Andre endringer kan være knyttet opp mot annen tidsbegrenset aktivitet, som for eksempel veibygging. Om NIJOS Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) framskaffer informasjon om jorda, skogen, utmarka og landskapet i Norge til bruk i offentlig forvaltning og næringsutvikling. Fra 1. juli 2006 viderefører NIJOS sitt arbeid i Norsk institutt for skog og landskap. Norsk institutt for skog og landskap er et nytt nasjonalt institutt for kunnskap om skog og arealressurser. Skogforsk og Norsk genressurssenter inngår også i det nye instituttet som er tilknyttet Landbruks- og matdepartementet. Les mer: www.nijos.no ------------------------------------------------------------ Informasjonen er sendt gjennom Waymaker http://www.waymaker.no