Skogen i Møre og Romsdal vokser med rekordfart

Report this content


Ås, 18. desember 2006: En ny rapport fra Norsk institutt for skog og landskap viser at skogen i Møre og Romsdal har økt med rekordfart fra 1930 og fram til i dag. Gran er det treslaget som har hatt den største veksten, men også lauvtrær har økt betydelig i perioden.
Gran og lauvskog øker mest
Siden 1930 har Landsskogtakseringen registrert skogens utvikling i Møre og Romsdal. I 1930, da takseringene startet, var det lite gran i Møre og Romsdal. Den gangen var stående volum 63 000 kubikkmeter, mens i 2002 var det stående volumet økt til hele 6,6 millioner kubikkmeter.
Når det gjelder årlig tilveks har gran økt fra 2 000 kubikkmeter til hele 457 000 kubikkmeter. Selv om grana har hatt en formidabel økning i Møre og Romsdal siden den ble introdusert i fylket, har lauvskogen økt mest. I dag er det nesten sju millioner mer kubikkmeter lauvtrær i fylket enn det var i 1930. Til sammen utgjør volumet av alle trærne i Møre og Romsdal nå 24 millioner kubikk­meter.
Årlig vekst på en million kubikkmeter
Den årlige tilveksten for skogen i Møre og Romsdal er på en million kubikkmeter. Til sammenligning er årlig avgang (hogst + naturlig avgang) anslått til 200 000 kubikkmeter. Dette innebærer en formidabel netto tilvekst i skogen i Møre og Romsdal på 800 000 kubikkmeter. At avvirkningen ligger langt under tilveksten skyldes kanskje først og fremst at gran som er plantet, ikke har nådd hogstmoden alder ennå, selv om volumet og tilveksten etter hvert har blitt betydelig.
Statistikk over skogforhold- og ressurser i Møre og Romsdal
Den nye oversikten over skogtilstanden i Møre og Romsdal er et resultat av fem års registreringsarbeid. I perioden 2000-2004 har personer fra Skog og landskap (daværende NIJOS) gjennomført stikkprøveregistreringer i skogen i alle fylkets kommuner. Resultatene forteller om volum og tilvekst i skogen, treslags­fordeling, markas evne til å produsere trevirke, skogens utviklingstrinn, vegetasjon, hva slags skogbehandling som er utført, driftstekniske forhold med mer.
Mer informasjon om skogen i Møre og Romsdal finnes i publikasjonen ”Statistikk over skogforhold- og ressurser i Møre og Romsdal. Landskogtakseringen 2000-2004”. I publikasjonen er det blant annet beregnet to ulike langsiktige avvirkningsprognoser. Prognosene viser hvor store tømmerkvantum som sannsynligvis vil bli disponible i framtida, under bestemte forutsetninger.
Rapporten: Statistikk over skogforhold- og ressurser i Møre og Romsdal. Landskogtakseringen 2000-2004
Figur: Vekstuvikling i skogen i Møre og Romsdal
Figuren viser vekstuviklingen på gran, furu og lauvtrær i Møre og Romsdal fra 1930 og fram til i dag.
Kontaktpersoner
Overingeniør Anette Ludahl, tlf: 64 94 97 49, e-post: anette.ludahl@skogoglandskap.no
Professor Kåre Hobbelstad, tlf: 64 94 97 70, e-post: kare.hobbelstad@skogoglandskap.no
Om Landsskogtakseringen
· I snart 100 år har den norske Landsskogtakseringen samlet kunnskap om skogens vekst og utvikling.
· Landsskogtakseringen er en nasjonal stikkprøveregistrering av norsk skog og utmark.
· Målingen foregår i prøveflater over hele landet. Flatene måles hvert femte år. Gjennom Landsskogtakseringen registrerer Skog og landskap blant annet skogtype, biologisk mangfold, terrengforhold, vegetasjon og opplysninger om det enkelte tre.
· På begynnelsen av 1900-tallet ble knappheten på skog svært synlig. Agnar Barths publikasjon’’ Norges skoger med stormskridt mot undergangen’’ (1916) skapte bekymring hos norske myndigheter. Dette første til at Landsskogtakseringen ble opprettet.
· I 1919 startet arbeidet med den første landsomfattende skogregistrering i Norge.
· I våren 2006 startet den 9. Landsskogtakseringen, som vil pågå i fem år fremover.
· Norge har verdens eldste Landsskogtaksering, og et solid grunnlag for å vurdere utviklingen i de norske skogene.
Om Skog og landskap
Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) er et nasjonalt institutt, som ligger under Landbruks- og matdepartementet. Instituttet forsker og framskaffer informasjon om skog, jord, utmark og landskap i Norge. Videre formidler instituttet kunnskap til myndigheter, næringsliv og allmennhet for å sikre bærekraftig forvaltning og verdiskapning knyttet til arealressursene.
Hovedkontoret til Skog og landskap ligger i Ås i Akershus. Instituttet har også regionkontorer i Nord-Norge, Midt-Norge og Vest-Norge. Instituttet har tilsammen 220 ansatte.
Instituttet ble opprettet etter en sammenslåing av Skogforsk og NIJOS 1.juli 2006. Samtidig ble Norsk genressurssenter opprettet som en del av det nye instituttet.
For mer info se: www.skogoglandskap.no
------------------------------------------------------------
Informasjonen er sendt gjennom Observer http://www.waymaker.no