Skoghistorie, døde trær og artsmangfold i skog

Skoghistorie, døde trær og artsmangfold i skog Ås, 7. september 2006 Død ved i skogen, enten stående eller liggende på bakken, er viktig levested for svært mange insekter, sopp og moser. I sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet for miljø- og biovitenskap har Ken Olaf Storaunet studert hvordan døde trær i granskog dannes og brytes ned, både i urskogsområder og i tidligere hogstpåvirket skog. Storaunet forsvarer sin avhandling for dr. philos-graden fredag 8. september. I de senere årene har det vært økende fokus på hvilke konsekvenser moderne skogbruk har på det biologiske mangfoldet i skogen. Interessen har økt for å finne ut mer om hvordan naturskogen så ut, hvordan skogen har endret seg og i hvilken grad den hogstpåvirkede skogen fungerer som levested for truede og sårbare arter. Rekonstruksjon av skogbestand Ved hjelp av analyser av død ved og vedens nedbrytningshastighet, er skogbestand blitt rekonstruert. Dette har gitt økt kunnskap om de skogforhold som artene har levd i eller spredd seg inn i. Disse rekonstruksjonene er i hovedsak gjennomført i tidligere gjennomhogd skog i to områder, Nordmarka nord for Oslo og Namdalen i Nord-Trøndelag. I dag lever det sjeldne og truete arter i disse områdene. Rekonstruksjonene viste at skogen var blitt gjennomhogd flere ganger fram til midten av 1900-tallet, men med få hogster etter 1950-årene. Mengden stående skog i områdene var liten i første halvdel av hundreåret, mens den økte sterkt i siste halvdel. Også mengden av død ved i disse områdene har økt de siste årene. Studiene viste at de undersøkte artene enten har gjennomlevd perioden med gjennomhogster eller har rekolonisert bestandene på et senere tidspunkt. Ulike former for gjennomhogster kan derfor være et alternativ til vern, spesielt i skog der vern av ulike grunner er mindre aktuelt og hvor opprettholdelse av artsmangfoldet er viktig. Slike hogstinngrep må imidlertid tilpasses de artsgrupper som hogsten retter seg mot. Det er for eksempel ulike krav hos lav og sopp. Studie av trærnes årringer Storaunet har i sitt arbeid bl.a. benyttet dendroøkologiske metoder, dvs. at han har studert trærnes årringer, både i døde og levende trær. Dette har gitt verdifull informasjon for å forstå den økologiske dynamikken og den detaljerte bestandshistorien. Dette gir økt kunnskap om de naturlige skogøkologiske prosesser og menneskenes påvirkning og bruk av skogen. Om Ken Olaf Storaunet (f. 1970) er oppvokst i Steinkjer. Han ble uteksaminert med graden cand.agric. i skogfag fra Norges landbrukshøgskole (nå Universitetet for miljø- og biovitenskap) i 1997. Storaunet er nå ansatt ved Norsk institutt for skog og landskap på Ås. Kontakt Ken Olaf Storaunet, forsker Tlf: 64 94 89 93/918 01 948 E-post: ken.storaunet@skogoglandskap.no Om skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) er et nasjonalt institutt, som ligger under Landbruks- og matdepartementet. Instituttet forsker og framskaffer informasjon om skog, jord, utmark og landskap i Norge. Videre formidler instituttet kunnskap til myndigheter, næringsliv og allmennhet for å sikre bærekraftig forvaltning og verdiskapning knyttet til arealressursene. Hovedkontoret til Skog og landskap ligger i Ås i Akershus. Instituttet har også regionkontorer i Nord-Norge, Midt-Norge og Vest-Norge. Instituttet har til sammen 230 ansatte. Instituttet ble opprettet etter en sammenslåing av Skogforsk og NIJOS 1.juli i år. Samtidig ble Norsk genressurssenter opprettet som en del av det nye instituttet. ------------------------------------------------------------ Informasjonen er sendt gjennom Waymaker http://www.waymaker.no