Tobakksindustrien får skylda for kols

(Asker, 06.06.2011) To prosent av befolkningen har diagnosen  kols (kronisk obstruktiv lungesykdom), og norske helsemyndigheter anslår at antallet som i virkeligheten er rammet er det dobbelte. Hovedårsaken til kols er røyking. Men røykerne selv er i følge det norske folk ikke hovedansvarlige - i en stor undersøkelse blant 4000 nordmenn legger hele 45 prosent skylda for at kols er utbredt og økende på produsentene av sigaretter.

-Vi ble gledelig overrasket over dette funnet, sier Mats Mogard, medisinsk direktør i Nycomed, som står bak den store kolsundersøkelsen. –Kun en tredel av befolkningen mener røykeren selv bør bære ansvaret for sykdommens utbredelse, mens nesten halvparten plasserer skylda for kols hos tobakksindustrien, sier han. –Det er godt å konstatere at så mange forstår at nikotinavhengighet er en sammensatt problemstilling og ikke bare henger sammen med svak vilje. 

Ikke-røykerne frikjenner røykerne

Det er ikke-røykerne som i størst grad beskylder tobakksindustrien for å fremme kols. Hele 47 prosent mener at industrien må ta ansvar. Blant røykerne mener 38 prosent det samme.

-Det er interessant å se at de som ikke røyker i enda større grad enn røykerne selv retter pekefingeren mot produsentene, fortsetter Mogard. –Vi ser også at jo høyere utdanning man har, desto mer tilbøyelig er man til å legge skylden på industrien fremfor røykeren.

I undersøkelsen oppgir 22 prosent av de med grunnskoleutdannelse at de røyker daglig, mens bare sju prosent av de høyt utdannete gjør det samme. Likevel er det altså de med høyest utdannelse som i størst grad legger skylden på industrien heller enn røykeren selv.

Stigmatisering kan gi underrapportering

Kols er en underrapportert sykdom, og så mange som to av tre rammede kan ha sykdommen uten å være klar over det. Det anslås imidlertid at over 200 000 nordmenn er rammet av kols, og at antallet er økende.

- Vi tror at underrapporteringen av kols blant annet kan ha sammenheng med at både pasienter og leger unngår diagnosen fordi den oppleves som stigmatiserende, sier Mogard.  - Vi håper at dette funnet kan bidra til å fjerne stigmaet slik at rammede får rett diagnose og rett behandling. En av fem tror at sykdommen ikke lar seg behandle. Det er riktig at kols ikke kan kureres, men riktig oppfølging kan holde sykdommen i sjakk og hindre forverringer, sier han.

Kols har høy dødelighet; blant pasienter som innlegges i sykehus, dør en av fire i løpet av to år; halvparten innen fem år. I tillegg er dødeligheten økende -  i motsetning til for eksempel ved hjerte- og karsykdommer der dødeligheten har gått ned seneste år. På verdensbasis estimeres det at kols vil bli den tredje største årsaken til død innen 2030. Den viktigste enkeltårsaken til kols er røyking.

- Det er ikke nok å peke på røykerne, sier Mogard. -De vet at det er skadelig å røyke, og mange av dem jobber allerede hardt med å fri seg fra avhengigheten sin. Hvis ingen hadde laget sigaretter, hadde heller ingen brukt dem. Og hvis ingen hadde brukt sigaretter, hadde kols vært en lite utbredt sykdom. Dette har tydeligvis det norske folket forstått, og vi synes det er viktig å vise tobakksindustrien at folk ikke lenger kjøper den enkle argumentasjonen om at røyking er frivillig, men ser at det er tungt avhengighetsskapende, avslutter han.

Om undersøkelsen:

—  Undersøkelse blant 4000 nordmenn

—  Utført i oktober 2010 på web av Norstat Norge på oppdrag fra Nycomed

—  Kols er en folkesykdom som øker i omfang. Undersøkelsens hensikt er å bringe på bordet befolkningens holdninger til og kunnskaper om sykdommen kols, om hva den skyldes og om hvem som har ansvaret for å begrense omfanget.

—  Kartlegger variasjoner innenfor demografiske variabler som kjønn, alder, politisk partitilhørighet, utdannelse og inntekt.

—  4000 respondenter gir fylkesrepresentativitet

—  Røyking er lagt inn som demografisk variabel, altså kartlegges ulike syn avhengig av om respondenten røyker eller ikke

Om kols:

• ·       Mer enn 200 000 nordmenn har trolig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), av disse har over halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle.
• ·       Når sigarettrøyk, gasser eller svevestøv gjennom flere år irriterer luftveiene og utløser kronisk hoste og bronkitt, kan tilstanden utvikle seg til kols.  Ved kols er det hevelser og unormalt mye slimproduksjon i de små bronkiegrenene, og dette hemmer luftstrømmen. Lungevevet kan også være mindre elastisk enn før. De fleste med kols har mer eller mindre emfysem, noe som innebærer at lungeblærene er skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen. Kols-pasienter kan også få astmatiske anfall, fordi slimhinnene er betente og reaktive. Under anfallet trekker luftrørsgrenene seg sammen, slik at det blir enda trangere i brystet. Særlig blir det tungt å puste ut.
• ·       Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom mild/moderat kols og astma, og det hender at kols diagnostiseres som astma. Årsaker til dette kan være at pasienten er mer komfortabel med en astma- enn en kols-diagnose, at medisinene er på blå resept eller at legen ikke går grundig nok til verks. 
• ·       Kols klassifiseres i fire ulike alvorlighetsgrader; mild, moderat, alvorlig og svært alvorlig. Det anslås at om lag ti prosent av de rammede har alvorlig til svært alvorlig grad.
• ·       Kols har høy dødelighet. Blant pasienter som innlegges i sykehus grunnet sykdommen, dør en av fire i løpet av to år; halvparten innen fem år. På verdensbasis estimeres det at kols vil bli den tredje største årsaken til død.
• ·       Det er ikke mulig å helbrede kols, men riktig behandling kan bidra til å redusere forverringer og å sakke tempoet sykdommen utvikler seg i. De vanligste medikamentelle behandlingsformene er bronkodilatorer, betennelsesdempende midler samt slimløsende behandling, antibiotika og influensavaksine. Ikke-medikamentell behandling består først og fremst i røykeslutt, fysisk aktivitet og vektkontroll, oksygenbehandling og lungetransplantasjon.

Om Nycomed

Nycomed ble etablert i Norge av farmasøyten Morten Nyegaard i 1874. I dag har Nycomed hovedkontor i Zürich, virksomhet i mer enn 50 markeder, leveranser til mer enn 100 markeder og ca. 12 000 medarbeidere. I 2006 leverte Nycomed ca. 530 mill. dagsdoser og var blant de 25 største farmasiselskapene i verden. Nycomed tilbyr reseptpliktige medisiner til sykehus, spesialister og allmennpraktiserende leger, samt ikke-reseptpliktige medisiner i utvalgte markeder.  Nye produkter hentes både fra egen forskning og ved innlisensiering fra eksterne partnere.

Nycomeds mål er å bidra til bedre helse. Nycomed samarbeider tett med forskningsmiljøer og er alltid på jakt etter medisiner med reell nytteverdi for pasientene. Nycomed leverer et bredt spekter av medisiner med hovedvekt på hjerte/kar, mage/tarm, osteoporose, luftveier, smerte og kirurgisk plaster og er i tillegg en stor leverandør av reseptfrie legemidler og handelsvarer til apotek i utvalgte markeder. 

Tags: