Under halvparten av norske røykere frykter kols

(Asker, 17.11.2010) I en ny stor undersøkelse blant 4000 nordmenn forteller to prosent av befolkningen at de har fått påvist kols (kronisk obstruktiv lungesykdom). Helsemyndighetene anslår at antallet som faktisk har sykdommen er mer enn det dobbelte. Selv om 97 prosent av det norske folk mener hovedårsaken til kols er røyking, sier bare 44 prosent av de som røyker at de frykter sykdommen.

-Det antas at mer enn 200 000 nordmenn har kols, sier Mats Mogard, medisinsk direktør i Nycomed, som står bak den store kolsundersøkelsen. -Over halvparten av disse vet ikke engang at de har sykdommen. Det er ganske dramatisk gitt at kols ikke er en sykdom som kan kureres, men som må holdes i sjakk dersom man skal bremse sykdomsutviklingen. Man kan bare spekulere i ulike årsaker til den kraftige underdiagnostiseringen, men vi kan ikke utelukke at tabuene knyttet til sykdommen, samt en manglende tro på gode behandlingsalternativer er medvirkende til at diagnosen verken er særlig fristende å få eller gi, sier han.

Riktig diagnose redder liv

Fire av fem nordmenn tror i følge undersøkelsen at kols ikke kan behandles. Det er viktig å skille mellom det å kurere og det å behandle kols. Sykdommen har høy dødelighet; Blant pasienter som innlegges i sykehus, dør en av fire i løpet av to år; halvparten innen fem år. I tillegg er dødeligheten økende -  i motsetning til for eksempel ved hjerte- og karsykdommer der dødeligheten har gått ned seneste år. På verdensbasis estimeres det at kols vil bli den tredje største årsaken til død innen 2030. Rett behandling vil være helt vesentlig i arbeidet for å få ned dødeligheten.

-Det er ikke bestandig helt enkelt å skille mellom kols og andre lungesykdommer som astma, sier professor Amund Gulsvik ved institutt for indremedisin ved Universitetet i Bergen.- Men med 2000 nye kolstilfeller hvert eneste år, er det viktig at legene blir mer fokuserte på rett diagnose slik at pasienten kan følges opp på riktig måte. Det viktigste enkeltgrepet man kan gjøre for å unngå kols eller for å forhindre at sykdommen utvikler seg, er å slutte å røyke.

 25 prosent oppgir i undersøkelsen at de røyker daglig eller innimellom. Likevel frykter bare 14 prosent av befolkningen sykdommen, og bare 44 prosent av røykerne gjør det. Dette vitner om altfor lite oppmerksomhet om folkesykdommen hos pasienter så vel som leger og norske myndigheter.

Stort informasjonsbehov

Halvparten av befolkningen etterlyser mer informasjon fra myndighetene. Kun fem prosent mener at det finnes mye kolsinformasjon fra myndighetene gjennom reklame, kampanjer osv. De som i aller størst grad etterlyser kolsinformasjon, er eldre og lavt utdannede – nettopp dem som har størst sannsynlighet for å bli rammet.

- Vi bør ta inn over oss det faktum at ulike grupper i befolkningen trenger ulike typer informasjon, fortsetter Gulsvik .- Kolsinformasjonen må tilpasses slik at alle opplever den som tilgjengelig. Vi har åpenbart lang vei å gå før det målet er nådd. Derfor er det helt vesentlig at Helsedirektoratet opprettholder det såkalte Nasjonale Kolsrådet utover mandatet til 2011. Det er også spesielt viktig at de nasjonale faglige retningslinjene for diagnostisering og oppfølging av personer med kols blir fulgt opp både i helsevesen og allmennheten, sier han.

-Den 17. november markeres den internasjonale kolsdagen, fortsetter Mats Mogard. Det er en glimrende anledning til å oppfordre norske myndigheter til å ha et sterkere fokus på å komme ut av den kollektive kols-fornektelsen. Kols er alvorlig og skal tas seriøst. Informasjon, åpenhet og vilje til å gripe problemet riktig fatt er avgjørende for at færrest mulig skal bli rammet av kols – og ikke minst for at allerede rammede skal få vite om hvilke farer som truer og hvordan være best mulig rustet for å møte dem, avslutter han.

For mer informasjon, kontakt:

Brita Sangolt, kommunikasjonssjef i Nycomed, tlf 911 80 646

Amund Gulsvik, professor i indremedisin ved Universitetet i Bergen, tlf 41418935

Om undersøkelsen:

—  Undersøkelse blant 4000 nordmenn

—  Utført i oktober 2010 på web av Norstat Norge på oppdrag fra Nycomed

—  Kols er en folkesykdom som øker i omfang. Undersøkelsens hensikt er å bringe på bordet befolkningens holdninger til og kunnskaper om sykdommen kols, om hva den skyldes og om hvem som har ansvaret for å begrense omfanget.

—  Kartlegger variasjoner innenfor demografiske variabler som kjønn, alder, politisk partitilhørighet, utdannelse og inntekt.

—  4000 respondenter gir fylkesrepresentativitet

—  Røyking er lagt inn som demografisk variabel, altså kartlegges ulike syn avhengig av om respondenten røyker eller ikke

Om kols:

• Mer enn 200 000 nordmenn har trolig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), av disse har over halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle.
• Når sigarettrøyk, gasser eller svevestøv gjennom flere år irriterer luftveiene og utløser kronisk hoste og bronkitt, kan tilstanden utvikle seg til kols.  Ved kols er det hevelser og unormalt mye slimproduksjon i de små bronkiegrenene, og dette hemmer luftstrømmen. Lungevevet kan også være mindre elastisk enn før. De fleste med kols har mer eller mindre emfysem, noe som innebærer at lungeblærene er skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen. Kols-pasienter kan også få astmatiske anfall, fordi slimhinnene er betente og reaktive. Under anfallet trekker luftrørsgrenene seg sammen, slik at det blir enda trangere i brystet. Særlig blir det tungt å puste ut.
• Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom mild/moderat kols og astma, og det hender at kols diagnostiseres som astma. Årsaker til dette kan være at pasienten er mer komfortabel med en astma- enn en kols-diagnose, at medisinene er på blå resept eller at legen ikke går grundig nok til verks. 
• Kols klassifiseres i fire ulike alvorlighetsgrader; mild, moderat, alvorlig og svært alvorlig. Det anslås at om lag ti prosent av de rammede har alvorlig til svært alvorlig grad.
• Kols har høy dødelighet. Blant pasienter som innlegges i sykehus grunnet sykdommen, dør en av fire i løpet av to år; halvparten innen fem år. På verdensbasis estimeres det at kols vil bli den tredje største årsaken til død.
• Det er ikke mulig å helbrede kols, men riktig behandling kan bidra til å redusere forverringer og å sakke tempoet sykdommen utvikler seg i. De vanligste medikamentelle behandlingsformene er bronkodilatorer, betennelsesdempende midler samt slimløsende behandling, antibiotika og influensavaksine. Ikke-medikamentell behandling består først og fremst i røykeslutt, fysisk aktivitet og vektkontroll, oksygenbehandling og lungetransplantasjon.

Om Nycomed 

Nycomed ble etablert i Norge av farmasøyten Morten Nyegaard i 1874. I dag har Nycomed hovedkontor i Zürich, virksomhet i mer enn 50 markeder, leveranser til mer enn 100 markeder og ca. 12 000 medarbeidere. I 2006 leverte Nycomed ca. 530 mill. dagsdoser og var blant de 25 største farmasiselskapene i verden. Nycomed tilbyr reseptpliktige medisiner til sykehus, spesialister og allmennpraktiserende leger, samt ikke-reseptpliktige medisiner i utvalgte markeder.  Nye produkter hentes både fra egen forskning og ved innlisensiering fra eksterne partnere.

Nycomeds mål er å bidra til bedre helse. Nycomed samarbeider tett med forskningsmiljøer og er alltid på jakt etter medisiner med reell nytteverdi for pasientene. Nycomed leverer et bredt spekter av medisiner med hovedvekt på hjerte/kar, mage/tarm, osteoporose, luftveier, smerte og kirurgisk plaster og er i tillegg en stor leverandør av reseptfrie legemidler og handelsvarer til apotek i utvalgte markeder.