Fotballspillere i topp 5 ligaer: Norge langt bak Sverige og Danmark

I forhold til Danmark og Sverige har Norge et fåtall spillere i de store fotballigaene. OddsNet ser nærmere på mulige årsaker til at vi nå er på etterskudd i forhold til våre naboland der spesielt Danmark dominerer.

Vi har supertalenter som Oscar Bobb (Manchester City) som lå an til en plass i førsteelleveren fra sesongstart (ble skadet like i forkant) og Antonio Nusa (Leipzig). Likevel opplever vi et solid tomrom bak våre aller største stjerner.

Sportsekspert og journalist Stig Lukas Berg sier: 

"Norge er langt bag både Sverige og Danmark, når det kommer til antal fodboldspillere i de store ligaer. Hvorfor er det slik? Vi tror stikkord nr.1 er individuelle ferdigheter. Der må vi sårt innse at danskene, på generelt grunnlag, er både ett og to hestehoder foran oss."

Her kan du se en oversikt over hvor mange fotballspillere som Norge, Sverige og Danmark har i de 5 beste ligaene i verden. Man ser tydelig at Norge ligger langt bak Sverige og spesielt Danmark.

Data fra 9. september 2024.

Norge satte sitt preg på Premier League

Ser man på 90-tallet hadde Norge en haug med spillere i Premier League. I løpet av dette tiåret fikk hele 39 norske spillere sin debut i Premier League, og dette omtales ofte som gullalderen til Norge. Vi var rett og slett et av de første landene de engelske klubbene så mot når laget skulle forsterkes med utenlandske spillere.

Gode forbilder!

Et av hovedargumentene for å hente nordmenn var den billige prisen. Men den norske treningskulturen, de gode holdningene, innstillingen, seriøsiteten og lojaliteten er også stikkord som ga norske spillere et usedvanlig godt rykte den gangen. Norske spillere var rett og slett en drøm å forholde seg til for managere som var vant til festing og lite treningsvilje blant mange spillere, spesielt gjennom 80-tallet.

Andre positive grunner bak storhetstiden på 90-tallet

En annen viktig faktor bak den norske suksessen den gangen var nok prestasjonene til det norske landslaget. Mange har kanskje glemt det, men Norge var gjennom flere år helt i toppen av FIFA-rankingen og på det høyeste var vi faktisk nr.2, bak Brasil. Mellom 1992 og 1998 tapte ikke Norge en eneste landskamp på Ullevål, vi var i to VM-sluttspill og slo gigantiske fotballnasjoner som Brasil, England og Nederland for å nevne noen.

Det er klart at dette medførte et ekstra blikkfang mot Norge, noe som gjorde det enklere å eksportere spillere. Nå har vi rett og slett ikke et like spennende marked lenger. Selv om statusen til Erling Braut Haaland og Martin Ødegård burde kunne medvirke positivt.

Gullalderen som forsvant

Landslaget har ikke vært i et sluttspill siden EM i 2000, norske klubblag gjør det ikke like bra som i storhetstiden til Rosenborg, også det på 90-tallet og starten av 2000-tallet (var nærmest fast inventar i Champions League). Det er klart at det er faktorer som får negative ringvirkninger, MEN den viktigste grunnen er nok først og fremst markedet nå kontra den gangen.

Ved oppstarten av Premier League i 1992 var kun 11 spillere ikke-engelske. Nå er antallet flere hundre. Den norske nedturen startet på en måte når man åpnet opp for mange flere marked, ikke minst da de afrikanske spillerne gjorde sitt inntog. Når det nå er åpnet opp for marked fra hele verden, får man plutselig kjøpt relativt billig fra andre, ganske store ligaer.

Når man åpnet for et større marked falt dessuten norske spillere på individuelle ferdigheter. Spesielt på midtbane- og spissplass fikk man plutselig tilgang på ekstreme individuelle ferdigheter som gikk langt utenpå norske spillere. Et stikkord, tidligere uttalt av Lars Tjærnås, er noe vi stiller oss 100% bak;

"Moralen blir at hvis vi skal eksportere spillere slik som før, må vi utvikle ferdigheter i veldig ung alder."

Les mer om analysen her på Oddsnet.

Valli Vishnubhotla

Media Outreach Manager

srivalli.vishnubhotla@g2m.com | +45 71 83 39 23
www.gentoomedia.com