23. oktober feires Grøtdagen - til stor glede for barn og unge
Lørdag feirer vi Grøtdagen for 21. gang her til lands. I forbindelse med den årlige grøtdagen har Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) i samarbeid med Synovate kartlagt barn og ungdommers bruk og holdning til grøt. - Skal vi tolke resultatene er det ingen fare for at kommende generasjoner lar grøten forsvinne fra matbordet. Det er også spesielt hyggelig at grøtdagen faller på en lørdag i år siden det er mange som har tradisjon med å servere grøt på lørdager, forteller Marianne Hayes Antonsen, matfaglig konsulent i Melk.no.
Ungdom glad i grøt
Undersøkelsen viser at 460.000 norske barn spiser grøt månedlig eller oftere. Risengrynsgrøt viser seg som den soleklare favoritten, hvor 69 % uttaler at de liker denne typen grøt best (Synovate 2010). Denne oppfattelsen finner vi også blant den eldre delen av befolkningen. Risgrøt er nemlig den grøten som spises oftest i Norge. 45 % av befolkningen 15 år eller eldre spiser risgrøt 1 gang i måneden eller oftere. Havregrøt kommer på andre plass, med rømmegrøt som en god nummer tre (Synovate 2008 og Synovate 2010).
Vestlandet på topp – Oslo på bunn
I snitt spiser 8-24 åringene grøt ca hver 14. dag, det vil si 28 dager i året. Vestlandet fortærer mest grøt med et snitt på en gang pr uke, deretter kommer Nord-Norge, så Østlandet og nest sist Møre og Romsdal samt Trøndelag. Barn og ungdom i Oslo spiser grøt litt sjeldnere enn 1 gang per måned, noe som gjør at de havner nederst på listen.
Jenter og de yngste er grøtelskerne
Femtito prosent av barn og unge opplyser at de spiser grøt til middag, mens de øvrige er jevnt fordelt på de andre måltidene. Undersøkelsen viser også at jenter spiser oftere grøt enn gutter, og de unge (8-15 år) spiser oftere grøt enn de eldre (16-24 år).
Grøt er en rett som kan serveres til alt fra hverdag til høytid. Men det er på middagsbordet grøten har en mest sentral plass, selv om den også er populær til frokost, lunsj og kveld.
-Det er et ernæringsmessig godt valg uavhengig av tid på døgnet du spiser den. Melken man benytter i grøten er først og fremst en viktig kilde for protein, kalsium, vitamin B2 (riboflavin) og jo, forteller Marianne i Melk.no.
Mange grøtvarianter
- Det finnes uttallige måter å variere grøtretter på. En gyllen regel er at den beste grøten får du ved å lage den selv fra bunnen. Det er enklere enn du tror, ikke minst fordi det finnes mange varianter og muligheter. Til grøten kan du tilsette eple, rosiner eller annen frukt, i stedet for å strø på sukker. Dette gir grøten en søt og god smak i tillegg til nyttige antioksidanter og fiber, opplyser Marianne videre.
Grøt er et måltid alle har et forhold til. Selv om den nyeste undersøkelsen blant barn og unge viser at grøt er populært blant unge, viser tidligere undersøkelser at grøt ser ut til å være like populært i alle aldersgrupper, avslutter Marianne i Melk.no.
Oppskrifter:
Havregrøt for de små
Havregrøt med litt ekstra
Byggrynsgrøt
Mikkelsmessegrøt
Rømmegrøt
Risengrynsgrøt
Dessertvarianten Kaffegraut
Klikk på linken for høytoppløselige bilder til trykk: Bilder
Klikk på linken for å se hvordan man lager havregrøt og rømmegrøt live: Melk.tv
Vedlagt finner du mer historisk fakta om grøt.
For mer informasjon, mattips eller bilder, vennligst ta kontakt med:
Marianne Hayes Antonsen, Matfaglig konsulent Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no),
e-post: marianne.a@melk.no tlf: tlf: 23 30 20 17 / 90 04 5407
Kine Camilla Tøften, Kommunikasjonssjef Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no),
e-post: kine@melk.no tlf: 23 30 20 15 / 41 61 93 46
Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) er et merkenøytralt opplysningskontor med fokus på melk og meieriprodukter. Vi ønsker å bidra til økt bevissthet og kunnskap om kosthold og ernæring, samtidig som vi skal være en inspirasjonskilde til matglede i hverdagen.
For mer informasjon, se www.melk.no
Tags: