Aust-Agder dårligst oppslutning om skolemelkordningen

Report this content

Aust-Agder-elever kommer på jumboplass på skolemelkstatistikkene. Selv om 40,9 prosent av elevene i fylket er med på skolemelkordningen, er det ingen andre steder i landet tettheten av skolemelkdrikkere er lavere.

- Melk er en viktig kilde til kalsium, som er en av de viktigste byggesteinene i et sterkt skjelett. Frem til 25-årsalderen bygges skjelettet opp til maksimal styrke, noe som gjør det ekstra viktig å få i seg nok kalsium i barne- og ungdomsårene. Så en dårlig oppslutning om skolemelken bør skolene ta på alvor, mener skolefaglig konsulent, Kjersti Selseth i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).

Helt siden skolemelkordningen ble innført i 1971, har ¼-literskartongen vært en viktig del av norske barns skolemåltid. 39 år senere står melkeordningen fortsatt sterkt i Norge. 99 prosent av skolene (barneskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler) er i dag tilknyttet abonnementsordningen. Totalt får 51,5 % prosent av elevene i norske barne- og ungdomsskoler servert melk til skolematen. Dette er en tilbakegang fra i fjor på 0,4 %.

-Ekstra lett melk øker i de aller fleste fylkene. Lettmelk er mer stabil, mens sjokolademelk går noe ned i de fleste fylker, forteller Kjersti i Melk.no

Nedgang i Aust-Agder

I Aust-Agder var 40,9 prosent av elevene med på melkeordningen i skoleåret 2009/2010. Dette er en nedgang på 3,08 % fra i fjor. Som da ligger Aust-Agder nederst på den fylkesvise statistikken.

Nord Trøndelag og Sogn og Fjordane utmerker seg i tradisjon tro som ”best i klassen” på skolemelk. Aust Agder, Vestfold og Oslo er blant de som ligger på bunnen med dårligst oppslutning. Sogn og Fjordane har den høyeste andelen med ekstra lett melk, mens ”lettmelk”fylkene er spesielt Aust-Agder og Akershus.

 -De ivrigste skolemelkdrikkerne finner vi igjen i Sogn og Fjordane. Her hadde hele 72 prosent av elevene abonnement på enten lettmelk, ekstra lett melk eller kakaomelk. Nord-Trøndelag fulgte tett på med en oppslutning på 68,2 prosent, mens 65,1 prosent i Møre og Romsdal hadde skolemelk, forteller Kjersti i Melk.no.

Fullt så god oppslutning om ordningen var det ikke på sør- og Østlandet. Aust-Agder har dårligst oppslutning i landet. Her var 40,9 prosent av elevene med på skolemelkordningen. Nest laveste andel melkedrikkere blant elevene finner vi i Vestfold med 42 %, deretter kommer Oslo med 42,3 % og Østfold med 43,5 %.

Flere valgmuligheter innen skolemelkordningen

I 2006 ble smakssatt skolemelk innført som et tilbud til de barna som ikke vil ha vanlig melk eller ikke tåler laktose. I skoleåret 2009/2010 fantes det tilbud av én variant – kakaomelk. Dette er melk med en svak smak av kakao og kan ikke sammenlignes med kakaomelk som selges i butikk. Ernæringsmessig er dette et meget godt alternativ da den inneholder svært lite fett, vitamin D og i tillegg har like mye vitaminer og mineraler som vanlig melk. Kakaomelken er kun tilsatt 0,9 % sukker og er basert på ekstra lett melk. Den er også laktoseredusert, slik at de som har laktoseintoleranse kan drikke den. Laktosereduseringen gir melken en naturlig søtere smak.

-Med en kartong skolemelk får elevene i seg 6 viktige vitaminer og mineraler. Melk er en viktig kalsiumkilde, et næringsstoff mange barn og unge får i seg for lite av. I tillegg er melk en kilde til blant annet proteiner, jod, B-vitaminer og fosfor. Næringsrik drikke, i kombinasjon med sunn nistemat i løpet av skoledagen, er avgjørende for barn og ungdoms læringsevne, påpeker Kjersti i Melk.no.

-Vi anbefaler vanlig melk til skolematen og vann som tørstedrikk. Hvis melk ikke drikkes på skolen er det ofte en utfordring å få i seg nok kalsium resten av dagen. Tre porsjoner meieriprodukter daglig sikrer kalsiuminntaket og med en kartong skolemelk har barna fått i seg ca 1 ½ porsjon. Drikker de et glass melk til frokost samt har litt gulost på matpakken, er de i mål. For de elevene som ikke liker melk er smakssatt skolemelk et veldig godt alternativ til annen drikke. Ingen annen drikk inneholder så mange næringsstoffer i en og samme drikk, avslutter Kjersti i Melk.no

Dekning skolemelk skoleåret 2009/2010

Barne/ungd skoler 2009/2010 2008/2009 Endring
Sogn og Fjordane 72,00 71,9 0,14 %
Nord-Trøndelag 68,20 67,9 0,44 %
Møre og Romsdal 65,10 64,1 1,56 %
Sør-Trøndelag 60,60 61,2 -0,98 %
Vest-Agder 56,90 58,9 -3,40 %
Rogaland 55,50 55,2 0,54 %
Hedmark 54,50 53,4 2,06 %
Oppland 53,90 54,5 -1,10 %
Hordaland 53,60 54,2 -1,11 %
Nordland 51,80 51,8 0,00 %
Troms 49,60 51 -2,75 %
Finnmark 48,30 49,5 -2,42 %
Buskerud 47,50 48,9 -2,86 %
Telemark 46,30 49,3 -6,09 %
Akershus 45,70 46,3 -1,30 %
Østfold 43,50 45,2 -3,76 %
Oslo 42,30 45,4 -6,83 %
Vestfold 42,00 44,7 -6,04 %
Aust-Agder 40,90 42,2 -3,08 %
Landsdekning 51,51 % 51,70 % -0,37 %

* Tallene viser oppslutning om skolemelkordningen blant elever på barneskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler. Rene ungdomsskoler er ikke inkludert.

Les om Verdens Skolemelkdag og Skolemelkprisen på melk.no

Sjekk om du får i deg nok kalsium med vår kalsiumkalkulator

Klikk på linken for høytoppløselige bilder til trykk: bilder

Klikk på linken for å se spennende oppskrifter fra vår web tv: melk.tv          

For meir informasjon, mattips eller bilete, ver venleg ta kontakt med:
Kjersti Selseth, Skulefagleg konsulent i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no),
e-post: kjersti@melk.no, tlf: 23 30 20 18 / 92 299 418
Kine Camilla Tøften, Kommunikasjonssjef Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no),
e-post: kine@melk.no tlf: 23 30 20 15 / 41 61 93 46

Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) er et merkenøytralt opplysningskontor med fokus på melk og meieriprodukter. Vi ønsker å bidra til økt bevissthet og kunnskap om kosthold og ernæring, samtidig som vi skal være en inspirasjonskilde til matglede i hverdagen. 
For mer informasjon, se www.melk.no

 

 

Tags: