Undersøkelse viser: Fornøyde med matpakke og skolemelk Ikke stort ønske om varm skolemat blant skolebarn

Et varmt gratis skolemåltid er fortsatt langt fra virkeligheten for norske skolebarn, men det ser ikke ut til å plage dem. Ifølge en undersøkelse MMI Synovate har gjennomført blant 200 skolebarn for Opplysningskontoret for Meieriprodukter – Melk.no, er én av to fornøyd med matpakke og skolemelk. De spurte har et sterkere ønske om servering av frukt og grønnsaker enn varm mat.

Omtrent halvparten av de spurte ønsker seg ikke andre mat- eller drikkeprodukter på skolen enn det de får i dag, mens omtrent hvert tiende skolebarn (11 prosent) skulle gjerne hatt en ordning med utdeling av frukt og grønnsaker på skolen. Omtrent like mange ønsker seg pølser, hamburger pasta og annen varm mat. (9 prosent). En stor andel skolebarn har gode frokostvaner. Totalt spiser 88 prosent av de spurte frokost hjemme før de går til skolen hver dag. Fem prosent av de spurte spiser aldri frokost før de går på skolen. Ni av ti av de spurte elevene har med seg matpakke daglig. Men bare fem av ti som har med seg matpakke spiser opp hele matpakken hver dag. - Det er gledelig at en så stor andel skolebarn har med matpakke hver dag, men det er selvsagt viktig at barna spiser maten sin også. Et godt råd kan være å variere matpakken mer, slik at barna lar seg friste til å spise den, sier daglig leder Ida Berg Hauge Skolemelkordningen står sterkt Nær hvert sjette skolebarn i alderen 8 til 13 år deltar i skolemelkordningen (57 prosent). Det er spesielt de yngste elevene som drikker melk til lunsj. Melk faller definitivt i smak hos norske barn. 83 prosent av de spurte sier at de liker melk kjempegodt eller godt. Når barna kommer opp i 6. og 7. klasse er det imidlertid flere som velger å ikke drikke skolemelk. Undersøkelsen viser at foreldrene lar være å bestille melk til barna dersom de ikke ønsker den. - Dessverre tror mange foreldre feilaktig at barna deres får tilstrekkelig kalsium i løpet av dagen. Kostholdsundersøkelser har imidlertid vist at én av to tenåringer ikke får tilstrekkelig med kalsium i løpet av dagen. Skolemelkordningen er et viktig bidrag i så måte, sier Berg Hauge Gruppen som ikke drikker melk foretrekker vann som alternativ lunsjdrikk. Andelen som drikker saft på skolen er sunket fra 28 prosent i 2003 til 19 prosent i 2006. Brusdrikking til lunsj begynner åpenbart når barna er ute av grunnskolen. Under én prosent av de spurte oppgir at de drikker brus i spisepausen på skolen. - Vann er en ypperlig tørstedrikk, men melk bør være naturlig følge til brødmåltidet midt på dagen. Melk og brød supplerer hverandre i forhold til å dekke kroppens behov for viktige næringsstoffer. I forhold til debatten om skolemåltidet, er vår anbefaling til myndighetene at de i første omgang fokuserer på å tilby gratis frukt, grønt og skolemelk til elevene, avslutter Berg Hauge. Anbefalinger i forhold til skolemåltidet • Barn trenger et sunt og variert kosthold for å holde det gående fysisk og mentalt gjennom en krevende dag. Dessverre spiser og drikker mange skolebarn feil, for lite, for sjeldent eller ikke i det hele tatt i løpet av skoledagen. Konsekvensene av dette blir dårligere konsentrasjonsevne og lavere prestasjonsnivå. • Melk og brød utfyller hverandre ernæringsmessig og bidrar til å dekke kroppens behov for veldig mange næringsstoffer. Derfor anbefales melk til brødmåltidene og vann mellom måltidene som en tørstedrikk. • Melk inneholder mer enn 10 av viktigste næringsstoffene kroppen trenger, blant annet kalsium. Behovet for kalsium dekkes ved å spise/drikke 3 porsjoner med meieriprodukter om dagen. En porsjon kan være: ett glass melk, en yoghurt eller 2 skiver gulost. Drikker/spiser man ikke meieriprodukter, kan det være vanskelig å få i seg nok kalsium. Kostundersøkelser har vist at én av to tenåringer får i seg for lite kalsium. • Barn skal vokse og trenger mye kalsium til oppbygning av skjelettet. Ungdom mellom 10 og 20 år trenger særlig mye kalsium fordi det er i denne perioden at mest kalsium nedlegges i skjelettet. Sammen med en sunn matpakke vil skolemelk og frukt/grønt gi et verdifullt tilskudd av energi og næringsstoffer for barn i vekst. Tips for en mer spennende matpakke Gode matpakkevaner legger grunnlaget for gode kostvaner senere i livet. Med litt planlegging og inspirasjon kan man lage både spennende og næringsrike matpakker, som overhode ikke er kjedelige. Sørg alltid for å ha flere påleggssorter i kjøleskapet (ost, kjøtt, fisk) og rikelig med frukt og grønnsaker. Barn kan være kresne, og det kan være vanske å vite hva som vil falle i smak. Prøv deg frem med nye pålegg med jevne mellomrom. Lag gjerne matpakken ferdig kvelden i forveien og legge den i kjøleskapet. Små lapper med koselige beskjeder, et sitat eller en hilsen er en hyggelig overraskelse til barna. Forslag til matpakker med nye vri: • Tre ”pålegget” (kjøttboller, pølsebiter eller skinkebiter sammen med cherrytomater, noen ostebiter og eplebiter) på små trespyd, • Ost og kokt skinke kan rulles sammen til sylindere som holdes på plass med tannpirkere. • Yoghurt med havregryn/kornblanding. • Havregryn/ kornblanding med skolemelk. Kornblandingen kan sendes i en liten boks i tillegg til en skje og eventuelt litt syltetøy. • Brødskivene kan byttes ut med grove rundstykker, pitabrød eller bagels som fylles med for eksempel salat/grønnsaker og kyllingbiter, revet ost, oppskåret skinke eller fiskekake. • Pastasalat av f. eks issalat, pastaskruer, mais, skinkestrimler, tomater, osteterninger eller revet ost. En dressing av kesam smaksatt med litt krydder kan med fordel blandes i. Husk å sende med gaffel! • Pizza fra dagen før. Mange synes pizza er best kald. Det aller beste er å lage pizzabunn av grovt mel. • Pizzasnurrer, fylte horn eller piroger. • Grønnsaksstenger med dipp. Dippen kan oppbevares i et plastbeger (filmrullboks el.). Dippen kan lages ved å smaksette kesam med krydder. Dette er ypperlig i tillegg til brødskivene. Om undersøkelsen MMI Synovate har på oppdrag fra Melk.no - Opplysningskontoret for Meieriprodukter gjennomført (mai 2006) en undersøkelse om holdninger til skolemåltidet og skolemelk blant elever, lærere/rektorer. En tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2003 (ikke alle spørsmålene er stilt begge år). Utvalg. 200 barn, 200 lærer, 200 foreldre og 50 rektorer. For ytterligere informasjon og kommentarer kontakt: Daglig leder Ida Berg Hauge i Melk.no, tlf 23 30 20 12, mobiltel 91 57 84 10, e-post: ida@melk.no For illustrasjonsbilder: www.melk.no . Se fotoarkiv under ”for pressen”. Brukernavn: OFMpresse, passord: OFM Ved bruk av foto oppgis Melk.no som kilde samt fotograf.