En av fire innbyggere i Buskerud får for lite informasjon ved legebehandling



Pressemelding




En av fire innbyggere i Buskerud får for lite informasjon ved legebehandling

(Oslo, 21. juni 2007) Befolkningen i Buskerud opplever i større grad enn resten av landet at de får for dårlig informasjon ved legebehandling. Hele 23 prosent oppgir at de fikk for lite informasjon sist de ble behandlet av lege, mens landsgjennomsnittet er 19 prosent.
- Det er alvorlig når nordmenn signaliserer så tydelig at de opplever store informasjonsforskjeller i tillegg til helseforskjellene vi kjenner fra før, sier Håvard Selby Ebbestad, administrerende direktør i Pfizer.
Funnene fremkommer i den årlige Pfizerundersøkelsen der 4000 nordmenn i hele landet svarer på spørsmål om egen helse og forholdet til helsevesenet. Undersøkelsen er gjennomført av Norstat på oppdrag for Pfizer.

I tillegg til lokale kvalitetsforskjeller, avdekker undersøkelsen store klasseforskjeller og kjønnsforskjeller. Kvinner og lavtlønte opplever at de får dårligere informasjon og blir tatt mindre på alvor i helsevesenet i Norge. Dette gjelder både som pasienter og som pårørende.
Klasseskillet kommer til syne både i rollen som pasient, og i rollen som pårørende:

28 prosent av lavtlønte nordmenn (inntekt under 200.000) mener de fikk utilstrekkelig informasjon om behandlingen sist de selv ble behandlet av lege, mot 19 prosent av de høytlønte (inntekt over 700.000). 23 prosent av kvinnene mener de fikk for lite informasjon om egen behandling, mot 19 prosent av mennene.

44 prosent av lavtlønte opplever at de får utilstrekkelig informasjon i rollen som pårørende, mot 31 prosent av de høytlønte. 40 prosent av norske kvinner opplever at de får utilstrekkelig informasjon i rollen som pårørende, mot 30 prosent av norske menn.

30 prosent av de lavtlønte opplever å ikke bli tatt på alvor som pårørende i helsevesenet, mot 23 prosent av de høytlønte. 30 prosent av norske kvinner opplever at de ikke blir tatt på alvor mot 21 prosent av norske menn.

- Vi ser ingen lyspunkter sammenlignet med fjorårets undersøkelse. Arbeidet med tilrettlegging og forenkling av informasjon for å likestille brukergrupper er og blir en av de viktigste oppgavene for det norske helsevesenet, kommenterer Håvard Selby Ebbestad.

Pfizerundersøkelsen er en nasjonal spørreundersøkelse i et representativt utvalg av befolkningen. Den gjennomføres årlig for å rapportere tilstand og måle svingninger i helse-Norge. 4000 personer har deltatt gjennom telefonintervjuer utført av Norstat. Spørsmålene er utviklet og testet i samarbeid med Norstat, etter de metodene SSB anbefaler for sine egne spørreskjemaer.

For mer informasjon om undersøkelsen kontakt:
Håvard Selby Ebbestad, administrerende direktør i Pfizer AS,
Mobil: 95 83 02 37
E-post: haavard.ebbestad@pfizer.com

Hans Petter Strifeldt, kommunikasjonssjef i Pfizer AS,
Mobil: 994 80 650
E-post: hanspetter.strifeldt@pfizer.com


Pfizer er Norges og verdens største farmasøytiske selskap. Helt siden etableringen i 1849 har Pfizer arbeidet med å finne nye og bedre medisiner mot sykdommer og tilstander som er dødelige eller reduserer vår livskvalitet. I dag tilbyr Pfizer mer enn 160 ulike medisiner mot en lang rekke sykdommer, og mer enn 100 nye er under utvikling. Hvert år bruker vi mer enn 50 milliarder kroner på forskning og utvikling av ny behandling mot blant annet kreft, hjerte-karsykdommer, hiv/aids, nevrologiske, urologiske og psykiske lidelser.

------------------------------------------------------------
Informasjonen er sendt gjennom Cision http://newsroom.cision.com
Nedenstående filer kan lastes ned:
http://wpy.waymaker.net/client/waymaker1/ImageArchive/Image.aspx?image_id=25815&lang=NO

Om oss

Om Pfizer Pfizer er verdens største legemiddelselskap. Vi ønsker å være en samarbeidspartner for pasienter, kunder, kolleger, investorer og forretningsforbindelser, og en troverdig samfunnsaktør. Pfizer er verdens største legemiddelselskap. Hovedkvarteret er i New York på Manhattan, og har på verdensbasis om lag 100 000 ansatte. Pfizer er representert i 150 land og har produksjonsanlegg i flere av disse, også i Europa. HistorieChas. Pfizer Co. Inc. ble opprinnelig dannet av to tyske immigranter i Brooklyn, New York i 1849. I et beskjedent fabrikklokale startet de produksjon av sitronsyre, som lenge var et av selskapets store produkter. Kjennskap til fermenteringsprosesser brakte Pfizer over i den farmasøytiske industrien. (Fermenter: stoffer som utløser eller påskynder kjemiske prosesser.) I 1942 ble det for første gang gjennomført industriell fremstilling av penicillin, og Terramycin var det første produktet i utvikling og produksjon av Pfizer i 1950. I 1959 ble selskapet etablert i Norge, og i 2000 kjøpte Pfizer selskapet Warner Lambert. I 2002 kjøpte Pfizer Pharmacia, noe som forsterket selskapets posisjon som verdens største innen produksjon, salg og utvikling av legemidler. Forretningsidé Pfizer ønsker å være en partner for bedre helse for pasienter, kunder, kolleger, investorer og forretningsforbindelser, og en viktig samfunnsaktør. Pfizer arbeider kontinuerlig for å utvikle bedre behandlingsmetoder for å forebygge og behandle sykdom. ForskningPfizer bruker mest penger av alle legemiddelselskap på forskning og utvikling av nye legemidler. I år forventer Pfizer på verdensbasis å bruke mer enn 50 milliarder norske kroner til slike formål. Pfizer i NorgePfizer har som Norges største legemiddelfirma en viktig rolle både innen forebygging av sykdom og behandling av pasienter. Pfizer arbeider for at norske pasienter skal få tilgang til de beste medisinene tidligst mulig, og at pasienter og helsevesen skal få informasjon om det nyeste innen forskning og medikamentell behandling. Pfizer startet sin virksomhet i Norge i 1959. Vi er i dag drøye to hundre ansatte som arbeider med informasjon, markedsføring, salg og forskning. Dokumentasjonen som er benyttet for registrering av flere av våre preparater baserer seg på kliniske undersøkelser hvor også norske leger og pasienter deltar. Pfizer Norge brukte om lag 75 millioner kroner på forskning i 2005. Partner for bedre helseVi ønsker å bli sett på som en samarbeidspartner i norsk helsevesen. Selv om vi som en kommersiell aktør selvsagt må jobbe for en fornuftig avkastning på våre investeringer, er vi oss bevisst vårt ansvar overfor pasienter, helsevesen og myndigheter. For å bli tatt på alvor, er det viktig at både vår og legemiddelindustriens troverdighet styrkes. Ikke minst er det viktig at det aldri stilles tvil om hvorvidt legens valg av medisiner til pasientene er kun faglig fundert.

Multimedia

Multimedia