I studien ble 301 pasienter fulgt i 7.1 år. Av de pasienter som ble undersøkt med standard cystoskopi fikk 42 % tilbakefall. Av de som i tillegg ble undersøkt med fluorescens cystoskopi fikk kun 18 % tilbakefall. Fordi flere svulster ble oppdaget  og fjernet ved det første inngrepet ved hjelp av fluorescens cystoskopi, var det færre oppfølgende operasjoner hos disse pasientene. Årlig kostnad per pasient ble derved lavere. En pasient undersøkt med standard cystoskopi kostet EUR 246 per år mens en pasient undersøkt med fluorescens cystoskopi kostet EUR 78. Årlig besparelse var på EUR 168 per pasient (68 %).

To nye studier publisert i siste utgave av Journal of Urology bekrefter tidligere funn hva gjelder vesentlig bedre oppdagelse av svulster med fluoresens cystoskopi:(2, 3)

- Hos 29 % av blærekreftpasienter ble det funnet svulster med fluorescens cystoskopi som ikke ble oppdaget med standard cystoskopi.

- En tredjedel av svulstene som kun var synlige med med fluorescens cystoskopi var aggressive og raskt voksende.

- Fluorescens cystoskopi resulterte i at betydelig flere svært aggressive kreftsvulster (carcinoma in situ) ble funnet. Av 113 svulster fant man med standard cystoskopi kun 68% mens man med fluorescens cystoskopi fant 92% av svulstene.

- Hos tre pasienter fant man ved hjelp av fluorescens cystoskopi svulster som hadde begynt å vokse inn i blæreveggen og som tidligere ikke hadde blitt oppdaget.

Kreft i urinblæren er den sjette vanligste kreftsykdommen i Norge, men samtidig en av de mest ukjente. Risikoen for tilbakefall er veldig høy, 50-75 %. Alle pasienter må kontrolleres og mange må opereres for nye svulster flere ganger per år hele livet. Det er viktig å finne nye svulster tidlig og fjerne dem før de rekker å bli alvorlige. Med fluorescens cystoskopi kan legene oppdage vanligvis usynlige svulster hos mange pasienter; det vil si svulster legen ofte ikke ser med standard cystoskopi.

"Den nye metoden hjelper legene til å oppdage farlige forandringer tidlig; celleforandringer som er vanskelige eller umulige å se med det blotte øye," sier Kjetil Hestdal, adm.dir. i Photocure. "Vi håper også at metoden vil kunne bidra til å minske antallet operasjoner for hver pasient ved at legene faktisk finner alle forandringer når de allikevel er inne i blæren og opererer. Mange av tilbakefallene er sannsynligvis svulster som det ikke har vært mulig å se ved det første inngrepet."

Den nye metoden går ut på at et legemiddel, Hexvix, sprøytes inn i blæren en time før undersøkelsen. Midlet tas opp av kreftcellene og gjør cellene følsomme for blått lys som benyttes ved fluorescens cystoskopi. Når legene deretter undersøker blæren ved å kikke inn i den ved hjelp av både hvitt lys som har vært standardmetoden og blått lys, begynner kreftcellene å lyse rødt når de treffes av det blå lyset.

1 Photodynamic Diagnostics and Noninvasive Bladder Cancer: Is It Cost-Effective in Long-Term Application? A Germany-Based Cost Analysis

2 A Phase III, Multicenter Comparison of Hexaminolevulinate Fluorescence Cystoscopy and White Light Cystoscopy for the Detection of Superficial Papillary Lesions in Patients With Bladder Cancer

http://www.jurology.com/article/PIIS0022534707005435/abstract

3 A Comparison of Hexaminolevulinate Fluorescence Cystoscopy and White Light Cystoscopy for the Detection of Carcinoma In Situ in Patients With Bladder Cancer: A Phase III, Multicenter Study

http://www.jurology.com/article/PIIS0022534707005368/abstract

 

 

 

 

Hver uke får omkring 18 norske menn og 6 norske kvinner stilt diagnosen kreft i urinblæren. Kreft i urinblæren var den sjette vanligste kreftformen i 2005 etter prostatakreft, brystkreft, lungekreft og tykktarm- og endetarmkreft.

Det finnes to hovedvarianter av sykdommen, en overfladisk og en dypt voksende type. Den overfladiske typen er sjelden livstruende, med mindre den vokser dypere inn i slimhinnen og utvikler en dypt voksende svulst. En dypt voksende svulst gir en alvorlig prognose. To tredjedeler (75-85%) av all nyoppdaget kreft i urinblæren er overfladisk, mens ca. en fjerdedel er dypt voksende.

Av alle krefttyper er blærekreft den kreftform som har flest tilbakefall. Det er den overfladiske kreftformen som oftest karakteriseres med tilbakefall

Tilbakefall bør oppdages så tidlig som mulig. Derfor må de fleste pasienter kontrolleres regelmessig slik at tilbakefall kan behandles før den mer alvorlige krefttypen oppstår. Slikt behandlings- og kontrollopplegg vil vanligvis vare resten av livet.

Pasienter med overfladisk blæresvulst kontrolleres regelmessig. I den første tiden etter operasjonen skjer kontrollen hver fjerde måned og deretter noe sjeldnere, gitt at det ikke oppstår tilbakefall.

Ingen annen kreftform har så stor andel langtidsoverlevende pasienter som må kontrolleres regelmessig og behandles i ettertid.

Ved kontrollene kikker legen inn i blæren (cystoskopi). De svulster som da oppdages fjernes ved operasjon gjennom urinrøret. Pasienten gis vanligvis ryggmargsbedøvelse.

I 2004 ble det registrert over 85.000 sykehuskontakter på grunn av diagnosen blærekreft. 85 % av sykehuskontaktene foregikk poliklinisk. (Sykehuskontakt = et sykehusopphold eller en poliklinisk konsultasjon). (2)

 

Blærekreft blir dermed den dyreste kreftformen å behandle. Internasjonale beregninger viser at blærekreft er dobbelt så dyr å behandle som for eksempel prostatakreft.

Angst og lidelse kan reduseres, og penger kan spares dersom antallet tilbakefall kan reduseres