Veireform fremmet i statsråd: Mer effektiv og helhetlig veiutbygging
- Vi foreslår å organisere veisektoren bedre for å realisere flere veiprosjekter – bedre, raskere og billigere. Vi varsler også endringer i opplegget med bompenger, for å spare bilistene for penger ved å effektivisere bompengesektoren og redusere finanskostnadene. Denne regjeringen tenker nytt om hvordan store oppgaver best løses. Ulike prosjekter har ulike utfordringer. Det ligger til grunn når vi har vurdert hvilke prosjekter som passer i veiselskapet eller i Statens vegvesen. Sistnevnte vil fortsatt være den klart største og tyngste aktøren i veisektoren.
Dette sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i forbindelse med stortingsmeldingen "På rett vei – Reformer i veisektoren" som ble lagt fram i dag.
- Vi foreslår å etablere et selskap som skal planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde noen lange veistrekninger, på en helhetlig og sammenhengende måte. I første omgang skal selskapet få ansvar for sju strekninger.
Det nye selskapet skal være et fullt ut statlig eid aksjeselskap. Samferdselsdepartementet skal forvalte statens eierinteresser, og samferdselsministeren vil være selskapets generalforsamling.
Selskapets oppgaver omfatter viktige hovedveier som binder landet vårt sammen og knytter Norge til hovedveier i utlandet.
I meldingen, som ble lagt fram i statsråd i dag, presenterer regjeringen også et rammeverk for bruk av offentlig-privat-samarbeid (OPS) i transportsektoren.
Omorganisering av bompengesektoren er dessuten en del av reformene i veisektoren. Regjeringen vil at dagens mange bompengeselskaper skal reduseres til et fåtall selskap som får ansvar for bompengeinnkrevingen i Norge.
Regjeringen vil bygge landet - mer til vei
- Med færre bompengeselskaper får vi lavere driftskostnader og lavere finansieringskostnader for selskapene. Det betyr at mer av bilistenes bompenger kan gå direkte til veiutbygging, sier samferdselsministeren.
- Regjeringen satser stort på infrastruktur. Vi vil ha et moderne samferdselsnett på nivå med sammenliknbare land. For å få til dette må vi blant annet bygge effektivt og helt, ikke stykkevis og delt. Det nye utbyggingsselskapet vil, sammen med de andre reformene i veisektoren, løfte fram de store prosjektene og legge til rette for mer effektiv utbygging, drift og vedlikehold av hele riksveinettet.
Hovedoppgave for nytt selskap: Effektiv veiutbygging
- Jeg tror det er stor enighet om at norsk veiutbygging har manglet forutsigbar finansiering og et større perspektiv. Regjeringen vil endre dette. Som et første skritt mot et mer moderne veinett, får det nye selskapet i oppgave å bygge ut sju lange strekninger på hovedveinettet, sier samferdselsministeren.
- Statens vegvesen vil fortsatt være vår viktigste veiutbygger. Samtidig løfter vi noen utvalgte riksveiprosjekter inn i det nye selskapet. Vi sikrer politisk styring på hvilke veiprosjekter som skal realiseres, men lar fagmiljøene få gjennomføre prosjektet mer effektivt når Stortinget har sagt sitt. Dette selskapet skal målrette alle sine ressurser på å bygge mer helhetlig, raskere og mer kostnadseffektivt, og skal selv prioritere rekkefølgen på utbyggingen av prosjektene. Selskapet får stor frihet og ansvar for å fatte de rette beslutningene, slik at det blir fullt trøkk på det som er selskapets hovedoppgave. Slik får vi mer vei for pengene.
Det er riksveier innenfor hovedveinettet som skal inngå i selskapets virksomhet, begrenset til veier som inngår i det transeuropeiske transportnettet TEN-T. Selskapet får et helhetlig ansvar for kvalitet og kvalitetssikring - fra planlegging til drift og vedlikehold av ferdig vei.
Oppstartporteføljen, det vi si de veiene som selskapet skal bygge ut i første omgang, er valgt ut med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023, men over halvparten av porteføljen var ikke prioritert i inneværende NTP.
- Nasjonal transportplan la ikke opp til at et utbyggingsselskap skulle stå for byggingen av disse strekningene. Vi legger nå opp til en noe raskere og mer helhetlig utbygging enn det som tidligere er forutsatt. Vi tar utgangspunkt i en del veiprosjekter som er omtalt i NTP, men fyller inn tomrom mellom mange parseller, sier Solvik-Olsen.
Oppstartporteføljen skal bygges ut senest innen 20 år og med en samlet kostnad på 130 milliarder kroner. Den består av uutbygde prosjekter på disse strekningene:
• E39 Lyngdal - Ålgård i Vest-Agder og Rogaland
• E18/E39 Kristiansand - Søgne - Lyngdal i Vest-Agder
• E18 Langangen - Grimstad i Telemark og Aust-Agder
• E6 Kolomoen - Moelv i Hedmark
• E6 Moelv - Lillehammer - Ensby i Hedmark og Oppland
• E6 Ulsberg - Melhus i Sør-Trøndelag
• E6 Ranheim - Åsen i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
Forutsigbar finansiering
Selskapets utbygging av oppstartsporteføljen skal finansieres med statlige midler og bompenger. Selskapet kan også ta opp kortsiktige lån fra staten, og bompengeselskaper kan ta opp lån og stille midler til disposisjon for selskapet. Selskapet vil få forutsigbar finansiering garantert av staten gjennom årlige fullmakter, slik at selskapet kan inngå utbyggingskontrakter.
Bompengeandelen av utbyggingskostnadene for oppstartporteføljen vil bli på samme nivå som det er lagt opp til i Nasjonal transportplan 2014-2023. Det må foreligge lokale vedtak før prosjekter kan finansieres med bompenger, slik som i dag.
Økt bruk av offentlig-privat samarbeid
I tillegg til etableringen av et eget utbyggingsselskap, vil regjeringen framover rendyrke OPS (offentlig-privat samarbeid) som en gjennomføringsstrategi - som benyttes på de prosjektene der det gir en merverdi for samfunnet.
- OPS er en hensiktsmessig organisering av utbygging, drift og vedlikehold av transportinfrastruktur. Med OPS får private aktører ansvar for både å bygge, drifte og vedlikeholde. Dette vil kunne utløse nye måter å tenke og arbeide på, og gi mer vei for pengene og et bedre livsløpsregnskap, sier samferdselsministeren.
- Vi vil øke bruken av OPS, og bruke dette verktøyet på en smartere måte. De aktuelle veistrekningene vil være lange og sammenhengende.
I statsbudsjettet for 2015 ble det varslet at Samferdselsdepartementet vil be Statens vegvesen om å starte planlegging av tre prosjekter for gjennomføring som OPS. Disse prosjektene er E10/rv 85 Tjeldsund - Gullesfjordbotn - Langvassbukt i Nordland og Troms, rv 3/rv 20 Ommangsvollen - Grundset/Basthjørnet i Hedmark og rv 555 Sotrasamabandet i Hordaland.
Samferdselsdepartementet legger opp til at det fram mot neste Nasjonale transportplan gjøres nærmere vurderinger og prioriteringer av mulige nye veiprosjekter for gjennomføring med OPS. Det er aktuelt å vurdere prosjekter på E39, både veistrekninger og fjordkryssinger. I tillegg vil Samferdselsdepartementet vurdere nærmere prosjektene E16 Oppheim – Skulestadmo i Hordaland, E134 Haukelitunnelene i Telemark og Hordaland.
Bompengereform – færre selskaper og bruk av rentekompensasjonsordning
Regjeringen legger til grunn at tre til fem fylkeskommunalt eide bompengeselskaper skal etableres så snart som mulig.
Samferdselsdepartementet er i dialog med fylkeskommunene blant annet om etablering og en regionvis inndeling som grunnlag for det videre arbeidet. En rentekompensasjonsordning for bompengelån skal brukes som insentiv for å sikre gjennomføring av bompengereformen og bidra til lavere takst/økt rabatt for bilistene.
Rentekompensasjonsordning for bompengelån er et statlig bidrag til reduserte bompengeutgifter i prosjekter som legges inn i de nye bompengeselskapene. Meldingen inneholder en nærmere omtale av innretning av rentekompensasjonsordningen og opplegg for å innføre ordningen. Målet med ordningen er å redusere bompengebelastningen for trafikantene og legge til rette for en smidig overgang til ny og mer effektiv organisering av sektoren.
Bompengeinnkreving: Ny takst- og rabattstruktur
Med mål om å få redusert driftskostnadene for bompengeselskapene vil regjeringen foreta en gjennomgang av dagens takst- og rabattsystem. Samferdselsdepartementet tar sikte på at ny takst- og rabattstruktur vil tre i kraft samtidig med rentekompensasjonsordningen, slik at ny ordning vil gjelde for prosjekter som inngår i denne.
For flere opplysninger - se:
For mer informasjon - ta kontakt via:
- Pressevakten i Samferdselsdepartementet, tlf.: 919 14 777 (hverdager kl. 08-16)