Tungvint refusjon gir diabetikere dårlig behandling og unødige senskader

(9.11.2005) 30-40 prosent av Type 1-diabetikerne behøver nye insulintyper, i følge helse-myndighetenes kriterier. De samme myndighetene begrenser muligheten til å få midlene refundert. Flertallet blir derfor værende på midler som hindrer dem i å få blodsukkeret til et nivå som reduserer risikoen for senskader. Bedre refusjon kan gi opptil 15 prosent reduksjon i alvorlige senskader, mener overlege John Cooper. For en sosialdemokratisk helseminister bør det være et problem at bare ressurssterke pasienter oppnår riktig behandling. Saken kan løses i Statsbudsjettet torsdag.

Diabetikere som har mange følinger, opplever nye langtidsvirkende insuliner som en hjelp i å få blodsukkeret til riktig nivå uten økt risiko for følinger. Helsemyndighetene har øremerket midlene for denne gruppen, men har avslått å gi midlene på blå resept. Midlene refunderes i dag etter en paragraf som forutsetter individuell søknad og godkjenning fra trygdekontoret. Resultatet er at bare et mindretall faktisk får tilgang til behandlingen. Kriteriene myndighetene har satt for å få behandlingen oppfylles av fire av ti diabetikere. Det viser en rundspørring utført av sanofi-aventis blant 50 spesialister landet over. 10 000 Type 1-diabetikere skulle derfor være aktuelle for behandling med de to legemidlene. I dag får 3 000 disse midlene. Gapet indikerer at flere tusen pasienter ikke gis riktig behandling, og at dagens ordning ikke virker etter hensikten. - Dagens refusjonsordning er så tung og byråkratisk at bare halvparten av de aktuelle pasientene vil få midlene på refusjon, sa Professor Trond Jenssen ved Rikshospitalet till Dagsnytt sist fredag. Midlene bør derfor gis på blå resept etter paragraf 9, men med de samme kriteriene som avgrenser brukergruppen på en god måte og gir myndighetene mulighet til kontroll. - Vitenskapelig kan det ikke dokumenteres at enklere tilgang til disse midlene ville redusere senskader blant diabetikere, men i det praktiske liv vet vi at dette vil være resultatet. Refusjon på vanlig blå resept vil bety en reduksjon på opptil 10-15 prosent i alvorlige senskader. Dette vil spare mennesker for lidelser og samfunnet for store kostnader, sier overlege John Cooper på endokrinologisk avdeling ved Stavanger Universitetssykehus. Nye data innsamlet ved Stavanger universitetssykehus viser at bare en av fire diabetikere får blodsukkeret ned til nivået Norsk selskap for Allmennmedisin (NSAM) anbefaler. Fra tidligere er det kjent at frykten for føling er den viktigste grunnen til at diabetikere ikke medisinerer seg til et riktig blodsukkernivå. Pasientene opplever balansen mellom forebygging av senskader ved reduksjon av blodsukkeret og risikoen for følinger som et valg mellom pest og kolera. De nye midlene gjør valget enklere. I Sverige og de fleste europeiske land hvor de er på markedet, refunderes midlene etter ordninger tilsvarende vår blåreseptparagraf. - Det er et viktig legemiddelpolitisk prinsipp at alle skal få lik tilgang til medisiner uavhengig av inntekt og sosial status. Det strider mot viktige prinsipper at bare de som orker dette byråkratiet og har penger til å legge ut for behandlingen selv får optimal behandling, uttalte leder Anne Mette Liavaag på Kanal 24 sist fredag.