Musikhögskolan i Örebro – der arkitektur møter musikk
Arkitektur og musikk har mye til felles. La oss ta mønstre som eksempel. Både arkitektur og musikk behandler struktur og arrangement på lignende måter – formen på en bygning, eller rytmen i en melodi. Forestillingen om mønstre er den samme. En annen oppfatning som også går hånd i hånd med mønstre er balanse. Det er slik du vil se på arkitektur, men også når du lytter til musikk.
Arkitektur og musikk har mye til felles. La oss ta mønstre som eksempel. Både arkitektur og musikk behandler struktur og arrangement på lignende måter – formen på en bygning, eller rytmen i en melodi. Forestillingen om mønstre er den samme. En annen oppfatning som også går hånd i hånd med mønstre er balanse. Det er slik du vil se på arkitektur, men også når du lytter til musikk.
Musikhögskolan i Örebro er ikke bare en vakker bygning, den er også et sted for kreativitet og fremtid. Lærere, musikere, forskere, keramikere og kunstnere er alle samlet under samme tak. Musikkhøgskolen har også en fantastisk konsertsal, bibliotek og studioer for musikk, maleri og keramikk. Det er totalt 48 individuelle rom som gir studentene de beste forutsetningene for å vie seg til sin kunstform.
Å designe et såpass offentlig bygg som en musikkhøyskole ønsker hovedarkitekten Jan Itzikowits at skal skape debatt. Et offentlig bygg skal være synlig, selv om det er viktig at det harmonerer med omgivelsene.
– Vi tilpasset bygningen til universitetsområdet, selv om den er litt mer majestetisk enn de andre. Man må se på omgivelsene hvor bygningen skal ligge. Det er eksempelvis viktig å komme seg til bygget på en naturlig og enkel måte, fortsetter Jan.
Enten bygningen er privat eller offentlig handler det ifølge Jan fortsatt om opplevelsen av rom. Dét er likeverdig.
"Når jeg starter min kreative prosess starter jeg alltid med analysen, med forståelsen. Er bygningen nødvendig? Hva er funksjonen? Den beste måten å begynne å designe på er å stille spørsmål, sier Jan.
Utformingen av bygningen er spektakulær med mange store glassflater som slipper inn mye lys, og disse fører deg også mot skogen bak bygningen. Følelsen av å være ute er gjennomgående i hele bygningen. Vilkårene som indikerer sammenhengen mellom inne og ute preger også forskningen ved høyskolen hvor man ser på forholdet mellom mennesker og musikk.
"Det viktigste når man designer et sted for kreativitet er møtet mellom mennesker. I dette prosjektet har vi skapt et hus uten korridorer. Man beveger seg med lyset langs de glassede gatene. På denne måten skapes mer kontakt mellom mennesker, man får kontakt fra alle kanter. Arkitektur påvirker oss mennesker ubevisst, sier Jan Izikowitz, arkitekt og studiosjef i Tengbom.
Hva har vært mest givende med prosjektet? «At det ble så bra», smiler Jan.
/Prosjektfakta
Arkitekt: Jan Izikowitz, Tengbom
Entreprenør:
SAPA-produsent: GlasLindberg Fasad AB
/Produkter
SAPA Fasade 4150, SAPA Glasstak 5050
Presskontakt:
Caroline Jonson
caroline.jonson@hydro.com / 076 113 97 98
Tags:
