Redusert bruk av belter, men inngripende skjerming ved Stavanger psykiatriske døgnposter

Etter et besøk til psykiatriske døgnposter ved Stavanger universitetssjukehus fant Sivilombudsmannen at sykehuset har lykkes i å få til en markant reduksjon i bruken av belteseng. Samtidig uttrykker han bekymring over at flere pasienter utsettes for inngripende skjerming fra medpasienter.

Rapporten fra besøket er offentlig og kan leses på Sivilombudsmannens nettsider. Den ligger også vedlagt denne pressemeldingen.

– Det er positivt at sykehuset har lykkes i å redusere bruk av belter, vi så også god praksis for dokumentasjon ved bruk av mekaniske tvangsmidler. Imidlertid registrer vi at bruk av skjerming er omfattende og ser også uheldige sier av hvordan tiltaket gjennomføres i praksis, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.  

Skjerming er et inngrep som kan gjennomføres i psykisk helsevern som del av behandlingen, enten av hensyn til medpasienter eller pasienten selv. Skjerming skal gjennomføres ved at pasienten holdes atskilt fra medpasienter i et avgrenset tidsrom, men med ansatte tilstede.

En stor andel av pasientrommene ved de ulike sengepostene var plassert i skjermingsenheter. Funn under besøket viste at skjermingsenhetene ofte var fulle, og at mange pasienter derfor fikk begrenset adgang til oppholdsrom og beskjed om å holde seg på rommet sitt. Dørene ut til personalet ble ikke låst, men var vanskelige å åpne innenfra.

– Denne måten å gjennomføre skjermingen på gir et klart preg av isolasjon. Vi fant også at pasienter hadde vært skjermet kontinuerlig i flere måneder. Dette utgjør en klar risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling, presiserer sivilombudsmannen.

Plan for tvangsreduksjon og god dokumentasjon
I rapporten vises det til at sykehuset har iverksatt et viktig arbeid med å forebygge bruk av tvangsmidler, blant annet ved å foreta jevnlige gjennomganger av tvangstall på de ulike sengepostene. Funn under besøket viste også at sykehuset sikrer god dokumentasjon av vurderinger som gjøres i forbindelse med bruk av tvang og av hvordan beltelegginger gjennomføres.

Bekymringsfull bruk av nødrett
Elektrokonvulsiv behandling, tidligere kalt elektrosjokk,(ECT) er en behandlingsform der det utløses kunstige epileptiske anfall ved å lede elektrisitet i korte støt gjennom pasientens hjerne. Dette er svært inngripende og ikke tillatt å gi uten pasientens informerte samtykke. Helsemyndighetene har likevel akseptert at ECT kan gis på grunnlag av nødrett i en akutt livstruende situasjon, selv om pasienten ikke har samtykket.

Stavanger universitetssjukehus har i senere år gjennomført ECT-behandlinger begrunnet i nødrett overfor et lite antall pasienter. Det var særlig grunn til bekymring når det gjaldt behandlingen av én av disse pasientene. Dokumentasjonen tydet på at det ikke ble foretatt tilstrekkelige vurderinger av om vilkårene for nødrett var oppfylt, og at tolk ikke ble benyttet før iverksettelsen av behandlingen selv om pasienten ikke kunne norsk.

–ECT begrunnet i nødrett er et svært inngripende behandlingstiltak og utgjør en klar risiko for å utsette pasienter for umenneskelig eller nedverdigende behandling. Saken belyser de store etiske betenkelighetene med en praksis uten klar forankring i helselovgivningen, sier Aage Thor Falkanger.

Besøk i januar

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet gjennomførte et besøk til Stavanger universitetssjukehus, spesialavdeling for voksne 9.–12. januar 2017. Sykehuset ble varslet på forhånd om at Sivilombudsmannen planla å gjennomføre et besøk, men tidspunktet ble ikke oppgitt.

Spesialavdeling for voksne har fire avdelinger med til sammen 114 sengeplasser. Sivilombudsmannen besøkte i alt fem sengeposter organisert under avdelingene akutt og intensiv psykiatri, affektiv og psykose samt sikkerhet. Dette var Sivilombudsmannens sjette besøk til en institusjon i det psykiske helsevernet under forebyggingsmandatet.

Under besøket ble det gjennomført samtaler med pasienter, miljøpersonale, vedtaksansvarlige og ledere. Det ble også gjennomført en befaring av stedet og en gjennomgang av dokumenter. 

Kontakt:

Aage Thor Falkanger, sivilombudsmann: 22 82 85 40 (kontor -  direkte)
eller via
Anette Hansen, kommunikasjon, 975 157 08, anh@sivilombudsmannen.no

På bakgrunn av Norges tilsutning til tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon, er Sivilombudsmannen gitt et eget mandag for å forebygge tortur og annen umenneskelig behandling eller straff.Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse foretar reglemessige besøk til steder der mennesker er fratatt friheten, for eksempel fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barneverninstitusjoner. Besøkene kan være varslede eller uvarslede.

Tags: